Størst økning av arbeidsavklaringspenger blant 30-åringer

Ved utgangen av desember 2020 mottok 124.500 personer arbeidsavklaringspenger (AAP).

Dette utgjør en økning på 9600 personer fra utgangen av desember 2019. Sammenliknet med utgangen av forrige kvartal har antallet økt med 4400 personer.

3,6 prosent av befolkningen i alderen 18 til 66 år var per desember 2020 mottakere av AAP. Dette utgjør en økning på 0,2 prosentpoeng sammenliknet med for ett år siden. 

10 prosent økning blant 30-åringer

Ved utgangen av desember var det 27.800 personer i alderen 30 til 39 år som mottok AAP. Antallet er økt med nær 2500 i løpet av 2020, tilsvarende 10 prosent.

 I absolutte tall var dette den største økningen for noen aldersgruppe.

For de under 30 år økte antallet med i underkant av 1800 personer, og det er spesielt i aldersgruppen 25-29 år at det øker mest. Store deler av økningen skjer etter koronapandemien og nedstengningen i mars 2020.

Ved utgangen av desember 2020 var det 29.300 personer i alderen 50 til 59 år som mottok AAP. Dette utgjør 4,1 prosent av aldersgruppens befolkning.

Sammenlignet med utgangen av 2019 er det en økning på 2 300 personer, eller 8,4 prosent. Aldersgruppen 50 til 59 er nå den aldersgruppen med flest mottakere og den høyeste andel av befolkning på AAP.

Den største relative økningen ser man blant de eldste over 60 år. For denne gruppen er antall mottakere økt med 1400, men som andel av beholdningen ved utgangen av 2020 er økningen på hele 12 prosent.

Koronapandemien

Nav-direktør Hans Christian Holte forklarer at koronapandemien har ført til en betydelig økning i antall personer som mottar AAP.

I forbindelse med pandemien ble det mulig å forlenge AAP-perioden med inntil et halvt år, noe som har gjort at langt færre har sluttet å motta stønaden i 2020.

– Samtidig har en kraftig økning i arbeidsledigheten bidratt til at flere startet å motta AAP i 2020. Vi forventer at denne utviklingen vil fortsette, og at antall AAP-mottakere vil øke også noe ut i 2021, sier arbeids- og velferdsdirektøren.

Antallet som sluttet å motta AAP i 2020 er kraftig redusert sammenliknet med året før. Til og med september var det 37.700 personer som sluttet å motta AAP, en nedgang på 11.300 fra samme periode i 2019.

Nedgangen skyldes først og fremst at mottakere av AAP fikk forlenget ytelsen med inntil 6 måneder som en konsekvens av koronapandemien.

Strammere arbeidsmarked

En annen årsak er at det ved inngangen til 2020 var færre mottakere med lang varighet enn i 2019. Disse ble særskilt påvirket av innstramningene i 2018.

Utfordringer på arbeidsmarkedet virker også ha påvirket hvor mange som begynner på AAP. Økt ledighet og strammere arbeidsmarked fører generelt til flere mottakere av helserelaterte ytelser, inkludert AAP.

Dette har bidratt til at antallet som begynte på AAP i 2020 totalt endte på over 60 300, en økning fra 2019 på 3 100. At flere nå kommer tilbake etter endt karensperiode har også bidratt til denne trenden, og økningen kan derfor ikke tilskrives koronapandemien alene.

Muskel- og skjelettlidelser

Psykiske lidelser utgjør fortsatt den største diagnosegruppen, med 53.400 mottakere. Gruppen har også økt betraktelig i 2020, med nesten 4200 nye mottakere, tilsvarende en økning på 8,4 prosent.

Størst relativ økning var det derimot for personer med muskel- og skjelettlidelser og sykdommer i nervesystemet som er økt med henholdsvis 3 100 (9,4 %) og 900 (13 %) mottakere.

Økningen har vært spesielt stor for de i aldersgruppene over 30 år, og for personer med muskel- og skjelettlidelser ser vi en svak tendens til en større økning blant menn.

Personer med muskel- og skjelettlidelser har en sterkere tilknytning til arbeidslivet enn mange andre diagnosegrupper og kan dermed i større grad påvirkes av svingninger i ledigheten.