Store sosiale forskjeller i livskvalitet

Personer med høy inntekt, utdanning og jobb er blant dem med best livskvalitet. Det er – ikke overraskende – blant funnene i en stor, ny undersøkelse av hvordan nordmenn har det.

Utsatte grupper som skeive, arbeidsledige, personer med nedsatt funksjonsevne eller psykiske plager er de med dårligst livskvalitet.

Andre grupper som jevnt over har dårligere livskvalitet enn den øvrige befolkningen, er uføre, unge i alderen 18-24 år og studenter/elever.

Stor undersøkelse

I år er det andre gang Statistisk sentralbyrå har gjennomført en nasjonal undersøkelse om livskvalitet i Norge. Undersøkelsen har blant annet med spørsmål om tilfredshet med livet alt i alt, tilfredshet med fysisk helse, psykisk helse, bosted, fritid og økonomisk situasjon. Den har også spørsmål om opplevelse av optimisme, mening, engasjement, mestring, givende sosiale relasjoner og balanse mellom positive og negative følelser.

– Undersøkelsen viser at livskvalitet varierer mye i den norske befolkningen. Noen få grupper skiller seg ut med svært høy livskvalitet, mens flere grupper har lavere livskvalitet enn befolkningen ellers, sier rådgiver Kristina Strand Støren i en omtale av undersøkelse på SSBs nettsider.

Støren er hovedforfatter av rapporten fra undersøkelsen.

– Arbeidsledige, skeive, personer med nedsatt funksjonsevne eller psykiske plager og personer med lav inntekt eller utdanning er mindre fornøyde med livet, mindre fornøyde med sin fysiske helse, psykiske helse, bosted, fritid og økonomi enn den øvrige befolkningen. De er også mindre optimistiske for fremtiden, opplever mindre mening, engasjement og mestring og de opplever i mindre grad at de har givende sosiale relasjoner og positive følelser, sier hun.

Høy livskvalitet med høy inntekt

I motsatt ende er det spesielt én gruppe som skiller seg ut. Det er bare personer i høyeste inntektskvartil som har det bedre enn den øvrige befolkningen på alle de 12 indikatorene på subjektiv livskvalitet.

– Sammenlignet med den øvrige befolkningen er personer med høy inntekt mer tilfredse med livet og helsen sin, de er mer optimistiske og opplever mer mening og engasjement, og i større grad givende sosiale relasjoner og positive følelser, forteller Støren.

Det å ha utdanning, være i arbeid og ha høy inntekt har en sammenheng med livskvalitet. 

Personer med høyere utdanning, yrkesaktive og personer i alder 45-66 år har også høyere livskvalitet enn de fleste gruppene som omtales i rapporten. Disse skårer bedre enn den øvrige befolkningen på mellom 10 og 11 indikatorer på subjektiv livskvalitet.

– Det å ha utdanning, være i arbeid og ha høy inntekt har en sammenheng med livskvalitet. Disse gruppene skårer bedre på alle spørsmålene om subjektiv livskvalitet, blant annet tilfredshet med livet og opplevelse av mening, sier Støren.

Ulik tilfredshet med livet

Også når det gjelder spørsmål om tilfredshet med livet er det store forskjeller.

I befolkningen sett under ett svarer 28 prosent at de har lav tilfredshet med livet. Blant personer med psykiske plager er andelen langt høyere. I denne gruppen svarer hele to av tre – 67 prosent – at de har lav tilfredshet med livet.

Også blant arbeidsledige er det mange med lav tilfredshet, 52 prosent.

I motsatt ende viser undersøkelsen at blant dem som er i jobb, og blant personer med høy inntekt eller utdanning, er det bare mellom 21 og 24 prosent som har lav tilfredshet med livet.

Det er tilsvarende mønster når det gjelder opplevelse av mening, forteller SSB.

I hele befolkningen er det 29 prosent som sier at de har en svak opplevelse av mening. Dette gjelder imidlertid hele 67 prosent av dem med psykiske plager og 60 prosent av arbeidsledige.

Blant dem som er i jobb, er det derimot bare 23 prosent som har svak opplevelse av mening.