STOR INNSATS: Den ulønnede innsatsen til pårørende utgjør 136.000 årsverk. Mest ulønnet omsorg gjøres av pårørende mellom 40 og 70 år, men regjeringens pårørendestrategi mangler tiltak for denne gruppen, mener Pårørendealliansen.

Foto

Obencem/iStock

 

– Store mangler i regjeringens pårørendestrategi

Publisert: 5. januar 2021 kl 09.45
Oppdatert: 6. januar 2021 kl 16.11

Om lag 800.000 mennesker i Norge er pårørende, og de spiller en betydelig rolle i det norske velferdssamfunnet.

Den ulønnede innsatsen til pårørende utgjør 136.000 årsverk, mens det er 142.000 årsverk i de kommunale omsorgstjenestene, fortalte regjeringen da den i desember la fram en ny pårørendestrategi.

– Det betyr at pårørendes innsats utgjør nesten halvparten av all hjelp til syke og eldre i Norge, påpeker daglig leder Anita Vatland i Pårørendealliansen.

For mange pårørende går imidlertid omsorgsoppgavene på helsa løs. Belastningene gjør at mange selv blir syke, og mange er nødt til å jobbe redusert tid eller faller helt ut av arbeidslivet.

20 prosent av pårørende har gått ned i stilling som følge av omsorgsoppgaver. 14 prosent har byttet til en mindre krevende jobb, og 8 prosent har sagt opp, viser Pårørendealliansens undersøkelser.

Pårørendealliansen har hatt store forventninger til regjeringens pårørendestrategi, men er skuffet over manglende tiltak i strategien for å gjøre det mulig for pårørende å kombinere jobb og omsorg.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Saken fortsetter under annonsen

Foto

MANGLER TILTAK: Vi må sørge for at pårørende ikke sliter seg ut og at de orker å stå i jobb og utdanning, sa statsminister Erna Solberg ved lanseringen av regjeringens pårørendestrategi. Strategien mangler tiltak for å realisere Solbergs ambisjon, mener Pårørendealliansen. (Foto: Jil Yngland/NTB)

Pårørendestrategi

Regjeringen har lenge varslet at den vil komme med en pårørendestrategi med tiltak for å lette belastningen for landets pårørende. Strategien har vært utsatt flere ganger, men et par uker før jul ble den lansert, med en tilhørende handlingsplan for perioden 2021-2025.

– Mange pårørende gjør en enorm innsats for sine nærmeste. Det gjør de fordi de bryr seg og er glad i sine nærmeste. Dette omsorgsbidraget er en viktig verdi i samfunnet og noe vi må støtte opp om. Vi må samtidig sørge for at pårørende ikke sliter seg ut og at de orker å stå i jobb og utdanning, sa statsminister Erna Solberg da strategien ble lansert.

Ifølge regjeringen skal strategien bidra til å anerkjenne den innsatsen pårørende gjør og til at de kan leve gode liv mens de kombinerer pårørenderollen med utdanning og arbeid.

Sandwichgenerasjonen

Pårørendealliansen er imidlertid ikke imponert over det regjeringen har kommet opp med. Tiltakene som foreslås, er langt fra tilstrekkelige til å innfri statsministerens ambisjon, konstaterer daglig leder Anita Vatland i Pårørendealliansen.

Saken fortsetter under annonsen

– Strategien sier mye bra om barn som pårørende og om foreldre for barn med store omsorgsbehov. Den er bra på en del områder, men den mangler tiltak for den største gruppen av pårørende, sier hun til Velferd.no.

Pårørendestrategien har ingen grep av betydning for å kunne stå i arbeid og yte din pårørendeomsorg.

Sammen med fagsjef Anne-Grethe Terjesen i Pårørendealliansen har Vatland skrevet en kronikk i Aftenposten der de peker på store svakheter i den nye pårørendestrategien.

De mener strategien i stor grad overlater pårørende til å klare seg selv.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Foto

OVERLATES TIL SEG SELV: «Slik strategien er utformet, kan det virke som at pårørenderollen skal være hovedrollen. Så får man se om man klarer å jobbe litt ved siden av», skriver daglig leder Anita Vatland ( til høyre) og fagsjef Anne-Grethe Terjesen i Pårørendealliansen i en kronikk i Aftenposten. (Foto Torbjørn Tandberg)

«Den største pårørendegruppen, ‘sandwichgenerasjonen’ i alderen 40–70 år, er de som yter mest omsorg for eldre og syke nå og fremover. Slik strategien er utformet, kan det virke som at pårørenderollen skal være hovedrollen. Så får man se om man klarer å jobbe litt ved siden av», skriver de i kronikken.

Saken fortsetter under annonsen

«Men sånn er ikke livet. En borger som blir pårørende, må ikke bare ‘orke’. Det er for de fleste tvingende nødvendig å ha jobb. Kjærlighet betaler ikke regninger. Ikke når du er småbarnsforelder og heller ikke når du er pårørende for syke og eldre som er over 18 år!», konstaterer Vatland og Terjesen.

«Pårørendestrategien har ingen grep av betydning for å kunne stå i arbeid og yte din pårørendeomsorg», konkluderer de.

– Forunderlig

– Det er forunderlig at en regjering som er opptatt av arbeidslinja og som har kommet med en perspektivmelding som sier at vi må jobbe mer, ikke kommer med tiltak som kan gjøre det mulig for pårørende å stå i jobb, sier Vatland.

Hun mener strategien mangler tiltak som gjør at man kan sikre målet om høy arbeidsdeltakelse samtidig som man tar vare på de 136.000 årsverkene med ubetalt omsorgsarbeid som utføres av pårørende.

I dag varierer mulighetene for omsorgsdager og velferdspermisjoner for syke over 18 år etter hvor du er ansatt.

Pårørendealliansen etterlyser blant annet en lovfestet rett til omsorgsdager for å ta seg av syke som er over 18 år.

Saken fortsetter under annonsen

– I dag varierer mulighetene for omsorgsdager og velferdspermisjoner for syke over 18 år etter hvor du er ansatt, sier Vatland.

Hun påpeker at ansatte i staten har rett til 12 omsorgsdager, og at det også er regler for omsorgsdager for kommunalt ansatte.

– Men hva med de 2,4 millioner arbeidstakerne som jobber i det private næringslivet? Der er det opp til den enkelte arbeidsgiver eller det som står i tariffavtaler, konstaterer Vatland.

Hun påpeker at pårørendestrategien heller ikke tar opp tiltak som tidskonto, bedre velferdspermisjoner eller andre fleksible ordninger.

Mye som skal «vurderes»

Den nye pårørendestrategien og den tilhørende handlingsplanen fra regjeringen inneholder i alt 32 innsatsområder og tiltak.

I tillegg til tiltak som er Helse- og omsorgsdepartementets ansvar, er det tiltak som hører inn under Arbeids- og sosialdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Kulturdepartementet.

Mye av det som varsles er imidlertid ikke tiltak som umiddelbart skal iverksettes, men tiltak som skal «vurderes».

Regjeringen vil blant annet «vurdere ulike modeller for samarbeidsavtaler med pårørende», «vurdere ordninger for økonomisk trygghet for foreldre som ikke har opparbeidet seg rettigheter etter dagens pleiepengeordning»«vurdere ulike virkemidler for å øke andelen sykehjem med pårørendeutvalg», «vurdere å innføre plikt om at helse- og omsorgstjenesten i kommunen har barneansvarlig», samt evaluere implementeringen av Helsedirektoratets Pårørendeveileder og «vurdere hvordan implementeringen kan styrkes».

– Vurdere er det svakeste ordet myndighetene kan bruke i denne sammenhengen. Det er ingen forpliktelser i dette, selv anbefale er sterkere, påpeker Anita Vatland i Pårørendealliansen.

Pårørenderegnskap

Regjeringen har tidligere varslet en utredning av spørsmål om endringer i de økonomiske kompensasjonsordningene og permisjonsbestemmelsene for pårørende. Denne utredningen ble lovet i «Programmet for en aktiv og fremtidsrettet pårørendepolitikk 2014-2020», som Stortinget behandlet i 2013.

Saken fortsetter under annonsen

En slik utredning har ikke kommet og inngår heller ikke i den nye pårørendestrategien. Pårørendealliansen tar derfor til orde for at det nedsettes et offentlig utvalg som utreder disse spørsmålene.

– Vi trenger en utredning, et pårørenderegnskap, for hvordan man skal få til et arbeidsliv som er holdbart. Utvalget bør ha med representanter fra arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner og fra Pårørendealliansen, sier Vatland.

Mange pårørende bruker sykefravær på å klare omsorgsoppgaver. Det betyr at man må bruke egne sykedager på andres sykdom.

Hun etterlyser et engasjement for pårørende fra fagbevegelsens side.

– Hvor er fagbevegelsen? De er opptatt av at flere skal få heltidsstillinger, men de må også være opptatt av at folk skal klare å stå i jobb samtidig som de ha omsorgsoppgaver. De bør være opptatt av dette for de av deres medlemmer som yter omsorg for noen over 18 år, ikke bare småbarnsforeldrene.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Foto

FORUNDERLIG: – Det er forunderlig at en regjering som er opptatt av arbeidslinja og som har kommet med en perspektivmelding som sier at vi må jobbe mer, ikke kommer med tiltak som kan gjøre det mulig for pårørende å stå i jobb, sier Anita Vatland. (Foto Torbjørn Tandberg)

Uthuling av sykelønnsordningen

Manglende mulighet til å få fri for å utføre omsorgsoppgaver vil føre til en fortsatt uthuling av sykelønnsordningen, advarer Vatland.

Hun forteller at mange fastleger opplever det som et dilemma at de ikke kan krysse av for omsorgsdager når pårørende trenger sykmelding for å utføre omsorgsoppgaver. I stedet må de ty til diagnoser knyttet til for eksempel psykiske lidelser eller muskel-/skjelettlidelser.

– Mange pårørende bruker sykefravær på å klare omsorgsoppgaver. Det betyr at man må bruke egne sykedager på andres sykdom. Da er man ille ute om man blir syk selv, og som medarbeider vil man ikke stå høyt i kurs, konstaterer Vatland.

Bedriftene og den enkelte pårørende tar store deler av regningen for at de pårørende utfører omsorgsoppgaver samfunnet trenger, påpeker hun.

– Arbeidstakere betaler mye av utgiftene ved korttidsfravær, og det kan bety en stor belastning for små og mellomstore bedrifter.

Vi må konkludere med at pårørendestrategien ikke leverer på et av de tre viktigste målene de sier at den har. 

Mangler likestillingsperspektiv

Pårørendealliansen savner også en oppmerksomhet omkring likestilling og kvinnehelse i regjeringens nye pårørendestrategi.

– Kvinnehelse tas ikke opp når strategien skriver om kjønnsforskjeller, konstaterer Vatland.

– Omsorgsfravær må inn i kvinnehelseperspektivet. Man må se på hvorfor folk jobber deltid og hvem som blir syke og uføre, sier hun.

Den daglige lederen i Pårørendealliansen oppsummerer med at regjeringens pårørendestrategi har store mangler når gjelder å gjøre det mulig å kombinere omsorgsoppgaver og arbeid.

– Vi må konkludere med at pårørendestrategien ikke leverer på et av de tre viktigste målene de sier at den har. Det er ingen forslag om til tiltak her, kun en oppføring av de eksisterende ordningene. Det er ikke grunnlaget for en moderne pårørendepolitikk for de som gjør halvparten av arbeidet. Det er derfor vi nå ber om at dette må utredes, sier Anita Vatland.

Fakta om pårørende

I dag yter om lag hver sjuende voksne regelmessig ulønnet omsorgsarbeid overfor sine nære. Mest ulønnet omsorg ytes blant voksne mellom 45–66 år.

Den ulønnede innsatsen til pårørende utgjør 136.000 årsverk.

Undersøkelser gjennomført av Pårørendealliansen viser følgende:

  •  63 prosent av de pårørende opplever dårligere helse sammenlignet med før de inntok en pårørenderolle.
  • 62 prosent føler at de er konstant på vakt.
  • 58 prosent er stresset på grunn av for stor omsorgsbelastning.
  • 56 prosent sliter med søvnproblemer.