Store inntektsforskjeller blant enslige mindreårige flyktninger

Siden midten av 1990-talet har drøyt 10.000 flyktninger kommet hit til landet som mindreårige uten medfølgende foreldre. Som voksne har disse flyktningene ofte lavere sysselsetting og inntekt sammenlignet med andre jevnaldrende, men det er store forskjeller etter landbakgrunn og botid, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

SSB har sett på arbeidsdeltakelse og inntekt for de rundt 10.000 enslige mindreårige flyktningene som kom til Norge i perioden 1996-019. Ni av ti av disse er nå over 18 år, og om lag én av fem har passert 30 år.

Flest afghanere og flest gutter

Afghanere er den klart største gruppen blant enslige mindreårige flyktninger i Norge. Blant alle enslige mindreårige som var bosatt i Norge ved inngangen til 2020, utgjorde afghanere 46 prosent – til sammen 4.369 personer. Deretter følger Eritrea med 1.444 personer og Somalia med 1 128 personer.

Det har alltid kommet langt flere gutter enn jenter som enslige mindreårige flyktninger. Blant de bosatte per 1. januar 2020 var 84 prosent gutter. Blant enslige mindreårige flyktninger fra Afghanistan og Irak er det nesten bare gutter – henholdsvis 98 og 95 prosent.

80 prosent aktive

Blant flyktninger i aldersgruppen mellom 18 og 39 år som kom til Norge som enslige mindreårige, var 80 prosent enten sysselsatt og/eller i utdanning eller i introduksjonsprogram i november 2019. Tilsvarende tall for hele befolkningen i samme alder var 86 prosent.

De som er i en av disse aktivitetene omtales av SSB som aktive.

Når det gjelder andel sysselsatte er den størst blant dem som har kommet fra Sri Lanka, Etiopia og Afghanistan

Store forskjeller etter landbakgrunn

Det er store forskjeller i aktivitetsnivå etter landbakgrunn for dem som har blitt bosatt som enslige mindreårige flyktninger i Norge og er i aldersgruppen 18-39 år.

Blant dem som har kommet som enslige mindreårige flyktninger fra Syria, er det en relativt lav andel sysselsatte, men totalt sett er likevel hele 87 prosent aktive. Dette henger sammen med at syrerne i stor grad har kommet til Norge etter 2015, slik at en stor andel fremdeles er under utdanning og i introduksjonsordningen.

Også blant personer med bakgrunn fra Iran og Eritrea er gjennomsnittlig botid relativt kort, og de har om lag tilsvarende arbeidsmarkedssituasjon som for syrerne, med lav andel sysselsatte og mange i utdanningssystemet. Samlet sett er andel aktive såpass høy som henholdsvis 86 prosent for personer med bakgrunn fra Iran og 83 prosent for personer med bakgrunn fra Eritrea.

Når det gjelder andel sysselsatte, inklusive personer som kombinerer arbeid og utdanning, er denstørst blant dem som har kommet fra Sri Lanka, Etiopia og Afghanistan, alle med en andel på over 70 prosent.

Personer med bakgrunn fra disse landene har i gjennomsnitt vesentlig lengre botid, og andelen i utdanning eller i introduksjonsordningen er klart lavere enn for dem med bakgrunn fra Syria, Iran og Eritrea.

Sysselsettingen øker med botid

Det er tidligere vist at innvandreres og flyktningers tilknytning til arbeidsmarkedet øker med lengre botid, men at veksten etter hvert avtar Dette gjelder også blant personer som har fått opphold i landet som enslige mindreårige flyktninger.

Det tar tid å bli kjent med et nytt samfunn og et nytt språk, og nyankomne flyktninger skal dessuten gjennom det obligatoriske introduksjonsprogrammet når de bosettes i Norge. Denne ordningen gjelder for de som er fylt 18 år, varer normalt sett i 2 år, men kan forlenges noe ved behov, påpeker SSB.

Lavere inntekt enn andre

Inntektsnivået til dem som ble bosatt som enslige mindreårige flyktninger, er lavt sammenlignet med det generelle inntektsnivået til hele befolkningen i samme alder. De har også et lavere inntektsnivå sammenlignet med andre mindreårige flyktninger – de som ble bosatt som mindreårige, men sammen med foreldre eller andre foresatte.

Høyest inntekt har enslige mindreårige flyktninger fra Sri Lanka. 

Blant dem som ble bosatt som enslige mindreårige flyktninger og er i alderen 18-29 år, utgjorde median inntekt etter skatt per forbruksenhet 60 prosent av inntektsnivået i den jevnaldrende befolkningen i 2019.

Det relative inntektsnivået øker med økende botid. Blant personer bosatt som enslige mindreårige flyktninger, og nå i alderen 30-39 år, utgjør median inntekt etter skatt per forbruksenhet 72 prosent av medianinntekten til jevnaldrende i hele befolkningen.

Høyest inntekt har enslige mindreårige flyktninger fra Sri Lanka. Her utgjør median inntekt etter skatt per forbruksenhet 81 prosent av medianinntekten i hele den jevnaldrende befolkningen. Inntektsnivået henger sammen med lang botid og relativt høy sysselsetting hos disse flyktningene.

Mange med lavinntekt

Mange som har kommet til Norge som enslige mindreårige flyktninger har vedvarende lavinntekt, definert som under 60 prosent av medianinntekten i befolkningen gjennom tre påfølgende år.

De største andelene med vedvarende lavinntekt finnes blant enslige mindreårige flyktninger fra Syria og Eritrea, med henholdsvis 85,3 og 79,5 prosent. Den høuye andelen med lavinntekt i dissse gruppene henger blant annet sammen med at mange fra disse to landene har kort botid og er unge, og at mange derfor deltar i introduksjonsordningen og mottar introduksjonsstønad. Denne stønaden utgjør to ganger grunnbeløpet i folketrygden, og vil ligge under lavinntektsgrensen d.

Lavest andel med vedvarende lavinntekt har mindreårige flyktninger fra Sri Lanka, med 36,6 prosent blant dem i alderen 18-29 år, og 13,4 prosent blant dem i alderen 30-39 år. Dette er ingen stor gruppe flyktninger, men de har gjennomsnittlig lang botid, er eldre og har en relativt høy andel sysselsatte.

Flere mottar sosialhjelp

Sammenlignet med hele befolkningen er det relativt flere som mottar sosialhjelp blant dem som kom til Norge som enslige mindreårige flyktninger so. I aldersgruppen 18–29 år er andelen på sosialhjelp 3 prosent blant de enslige mindreårige flyktningene, sammenlignet med 1 prosent i hele befolkningen.

Tilsvarende tall i aldersgruppen 30-39 år var henholdsvis 4 prosent blant enslige mindreårige flyktninger og 1 prosent i hele befolkningen.