Stor gevinst for samfunnet når AAP-mottakere kommer i jobb

I dag mottar om lag 132.000 personer arbeidsavklaringspenger fra Nav. Av disse er drøyt 27.000 under 30 år.

Samtidig er det om lag 360.000 personer som mottar hel eller delvis uføretrygd. I overkant av 21.000 mottakere av uføretrygd er unge under 30 år.

Mange mottakere av arbeidsavklaringspenger går fra AAP til uføretrygd. Det gjelder også blant de yngste AAP-mottakere. I alt har om lag tre av fire uføretrygdede mottatt AAP før de får innvilget uføretrygd.

Dersom flere AAP-mottakere i stedet kommer over i arbeid vil det gi en stor økonomisk gevinst for samfunnet, viser beregninger fra Nav.

Arbeid i stedet for uføretrygd

Nav gjennomfører ulike former for arbeidsrettet oppfølging for at AAP-mottakere skal komme ut i jobb i stedet for å gå over på uføretrygd.

Nå har Nav lagt fram en analyse der de forsøker å tallfeste den samfunnsøkonomiske gevinsten av å lykkes med denne innsatsen.

– Målet med denne analysen har vært å anslå samfunnsverdien av å hjelpe personer som står i fare for å falle ut av arbeidslivet inn i arbeid. Gode tiltak fra Nav og arbeidsgivere som tilrettelegger arbeidet kan gi store samfunnsgevinster, sier avdelingsdirektør Ole Christian Lien i Nav i en presentasjon av beregningene på Navs nettsider.

Gevinst: 4,7 millioner per person

Samfunnsgevinsten for at en gjennomsnittlig AAP-mottaker kommer i arbeid framfor å motta uføretrygd er beregnet til 4,7 millioner kroner.

Den samfunnsøkonomiske gevinsten beregnes ved å legge sammen verdiskapningen ved at en person kommer i jobb og de reduserte skattefinansierte utgiftene som følge av reduserte utbetalinger av uføretrygd.

Ifølge beregningene er gevinsten noe høyere for menn enn for kvinner. Det skyldes i hovedsak at menn i gjennomsnitt har høyere inntekt.

Den gjennomsnittlige samfunnsgevinsten er 5,4 millioner for en mann som kommer i jobb i stedet for på uføretrygd, mens den er 4,3 millioner i gjennomsnitt for en kvinne.

Dette viser at det er særlig viktig å gi unge mennesker som står i fare for å falle ut av arbeidslivet god og tilrettelagt oppfølging.

Størst gevinst for unge

Gevinsten er størst for unge siden de har flere år igjen i arbeidslivet enn eldre. For unge mellom 20 og 29 år som unngår uføretrygd og kommer i arbeid, har Nav beregnet en samfunnsgevinst på 6,4 millioner kroner i gjennomsnitt per person.

Av dette utgjør merinntekten av arbeid omtrent 4,3 millioner.

– Dette viser at det er særlig viktig å gi unge mennesker som står i fare for å falle ut av arbeidslivet god og tilrettelagt oppfølging, både fordi det å være i jobb gir livskvalitet og fordi det er god samfunnsøkonomi, sier Lien.

Ikke alle kan komme i jobb

AAP gis til personer som har fått arbeidsevnen sin redusert på grunn av sykdom eller skade, men som har mulighet til å få styrket arbeidsevnen ved hjelp av gjennom behandling, arbeidsrettede tiltak eller oppfølging fra Nav. Målet med ordningen er å skaffe eller beholde arbeid og dermed unngå overgang til uføretrygd.

– En meningsfull jobb kan være av stor verdi både for den fysiske og psykiske helsen. Våre nye beregninger viser nå tydelig hvor verdifullt det er at vi som samfunn klarer å legge til rette for at flest mulig kan være i arbeid, sier Lien.

Tiltak og oppfølging fra Nav er ikke aktuelt for alle AAP-mottakere. Noen kommer seg i jobb uten hjelp, mens andre vil gå over på uføretrygd til tross for tiltak, påpeker Nav.

– Men for enkelte vil god oppfølging og riktige tiltak være akkurat det som gjør at hun eller han kommer seg inn i arbeidslivet, etter å ha mottatt AAP i en periode, påpeker Lien.

Usikre tall

Ole Christian Lien understreker at det er usikkerhet knyttet til de økonomiske beregningene, og at anslagene for samfunnsgevinsten kan være noe høye.

– Analysen gir likevel bedre anslag enn i tidligere analyser. Det finnes få norske empiriske studier på dette. Det er første gang vi kjenner til at det er gjort studier som er bygget på reelle data, der vi for de som kommer i jobb, blant annet tar hensyn til faktisk inntektsutvikling over tid og risikoen for å falle ut av arbeidslivet på nytt senere. Tidligere studier har i stor grad basert seg på regneeksempler, som ofte har vist seg å bygge på litt for optimistiske forutsetninger.

De nye beregningene fra Nav er basert på data om AAP-mottakere i perioden 2011-2014.

Noen effekter kan ikke tallfestes

Ikke alle effekter av å komme i arbeid er med i de nye beregningene. Det er en svakhet er at den bare tar for seg gevinster og kostnader som kan regner i kroner og øre, påpeker forfatterne av Nav-analysen.

«Det kan imidlertid tenkes at arbeid kan ha positive effekter utover dette. Arbeid kan for eksempel ha positive helseeffekter», skriver de. Samtidig påpeker de at det også kan tenkes at arbeid kan ha negative effekter, ved at arbeid vil føre til redusert fritid og i noen tilfeller vil kunne ha en negativ effekt på helsa.

«Slike effekter er vanskelig å verdsette i et samfunnsøkonomisk regnestykke. Det vil også være store individuelle forskjeller når det kommer til preferanser, arbeidsevne og helsetilstand», fastslår de i analysen.