Solid vekst i pensjonisters kjøpekraft

I forrige uke ble det enighet på Stortinget om en reform som skal hindre at pensjonister taper kjøpekraft i enkelte år, samtidig som lønnsmottakere får økt kjøpekraft.

I dag underreguleres økningen i pensjonene med 0,75 prosent sammenlignet med lønnsveksten til arbeidstakere. I den nye modellen vil pensjonen bli regulert ut ifra et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst.

Endringen skal hindre at pensjonister går i minus når folk som er i jobb, går i pluss.

Over tid regner man med at den gamle og den nye modellen vil slå omtrent likt ut for pensjonistene, fordi de med den nye modellen kan komme relativt dårlig ut i år med høy lønnsvekst.

Inntektstapere?

SV og Fremskrittspartiet har sammen med Pensjonsforbundet vært pådrivere for den nye modellen. Og i forbindelse med behandlingen av saken har Frp-leder Siv Jensen beskrevet pensjonister som inntektstapere.

– Endelig får vi gjort noe med den uverdige behandlingen av landets pensjonister. På grunn av pensjonsreformen, som Frp stemte mot, har pensjonistene fått stadig mindre igjen for pengene sine, mens folk flest har fått bedre kjøpekraft. Nå skal ikke pensjonistene lenger stå igjen som taperne, sa Frp-leder i en pressemelding.

Pensjonister flest har fått mer, ikke mindre, å rutte med i løpet av det siste tiåret.

Det stemmer at pensjonister har gått i minus i pensjonsoppgjøret i enkelte år. I 2015, 2017 og 2018 fikk pensjonister en liten nedgang i kjøpekraften, mens lønnsmottakere fikk en liten økning.

På den positive siden har det i flere omganger vært gitt et ekstra løft til enslige minstepensjonister.

Betydelig vekst i kjøpekraften

Så hvordan står det egentlige til med økonomien til norske pensjonister?

Ser man på inntektsstatistikk for de senere årene er ikke utviklingen så dyster som Siv Jensens utsagn kan gi inntrykk av.

Pensjonister flest har fått mer, ikke mindre, å rutte med i løpet av det siste tiåret.

Realveksten i årlig alderspensjon skyldes at reguleringen av alderspensjonen som hovedregel har oversteget prisveksten.

De siste årene har det vært en betydelig vekst i kjøpekraften for alderspensjonen, fastslår Nav i et statistikknotat om utvikling i alderspensjon per desember 2020.

Fra 2010 til 2020 økte realverdien av gjennomsnittlig alderspensjon med 11 prosent. Dette tallet er justert for prisstigningen i perioden. Uten denne justeringen har den gjennomsnittlige alderspensjonen økt med 35 prosent i løpet av dette tiåret.

«Realveksten i årlig alderspensjon skyldes at reguleringen av alderspensjonen som hovedregel har oversteget prisveksten», påpeker Nav.

I tillegg påvirkes gjennomsnittlig alderspensjon av at nye alderspensjonister gjennomgående har høyere pensjonsopptjening enn de som faller fra.

Pensjon og arbeid

Samtidig som pensjonsutbetalingene har gitt økt kjøpekraft, påvirkes pensjonisters økonomi også positivt av at stadig flere kombinerer arbeid og pensjon.

Etter innføringen av pensjonsreformen i 2011 er det mulig å ta ut alderspensjon fra man fyller 62 år, og alderspensjonen kan fritt kombineres med arbeid uten at pensjonen blir redusert.

I tredje kvartal 2020 var mer enn halvparten (55,7 prosent) av arbeidstakerne i alderen 62-66 år registrert med et arbeidsforhold. Blant alderspensjonistene i alderen 67-69 år, var 15,4 prosent helt eller delvis i arbeid.

Færre minstepensjonister

Bedringen i pensjonisters inntekt henger sammen med at det blir stadig færre minstepensjonister.

Ved utgangen av desember 2020 var det 138.200 minstepensjonister. Det utgjør 14,1 prosent av alle alderspensjonister, viser statistikk fra Nav.

Bak dette tallet skjuler det seg imidlertid store forskjeller mellom kjønnene.

Inntektsøkningen for dem over 60 år er i hovedsak drevet av høyere yrkesinntekt og høyere alderspensjon.

Minstepensjonistene utgjorde om lag en fjerdedel (23,5 prosent) av kvinnene som mottok alderspensjon ved utgangen av fjoråret. Blant mannlige alderspensjonister var det bare 4,2 prosent som var minstepensjonister.

I kroner og øre er det et betydelig gap mellom pensjonsutbetalingene til kvinner og menn. I 2020 fikk kvinner i snitt utbetalt 222.200 kroner i alderspensjon, mens menn fikk utbetalt 275.100 kroner.

Forskjellen i pensjonsutbetalingene skyldes at kvinner tjener mindre enn menn, at flere kvinner jobber deltid og at kvinner har færre yrkesaktive år enn menn, påpeker Nav.

Høyere yrkesinntekt og høyere pensjon

Den positive inntektsutviklingen for pensjonister er også dokumentert i en analyse fra SSB som tar for seg inntektsutviklingen for den eldre delen av befolkningen, nærmere bestemt de som er over 60 år.

Eldre har de siste ti årene opplevd sterk samlet inntektsvekst, og de med lavest inntekt har opplevd den relativt kraftigste veksten, viser analysen, som ble publisert sommeren 2019.

«Inntektsøkningen for dem over 60 år er i hovedsak drevet av høyere yrkesinntekt og høyere alderspensjon», fortalte SSB.

Siden 1999 har eldres realinntekter økt betydelig.

Analysen tar for seg utviklingen i eldres inntekt fra 1999 til 2017, og den ser blant annet på hvordan pensjonsreformen fra 2011 har påvirket inntektsutviklingen.

«Siden 1999 har eldres realinntekter økt betydelig, og i 2017 var gjennomsnittlig samlet inntekt for denne aldersgruppen mer enn 1,8 ganger større enn det tilsvarende aldersgruppe hadde i 1999», ifølge SSB-analysen.

Den sterkeste inntektsveksten fant sted i perioden 1999-2007, men også etter den tiden har det vært en realvekst i samlet inntekt.

I årene etter at pensjonsreformen ble innført, utgjorde økte pensjonsinntekter  det meste av inntektsøkningen til de eldre.

«Fra 2011 til 2017 er det økning i gjennomsnittlig pensjon som danner den største del av inntektsveksten for både kvinner og menn. Alderspensjon forklarer 9 prosentpoeng av inntektsveksten på 13 prosent, mens yrkesinntekter forklarer 3-4 prosentpoeng av veksten», fortalte SSB i 2019.

Samtidig påpekte SSB at personer over 60 år fikk nedgang i realinntekten i 2015-2016.

Færre eldre med lavinntekt

En annen analyse fra SSB, fra desember 2019, viser at stadig færre pensjonister har vedvarende lavinntekt; det vil si en inntekt under det som ofte omtales som fattigdomsgrensen.

Vedvarende lavinntekt betyr at man har inntekt som ligger under lavinntektsgrensen i tre år etter hverandre.

For noen år tilbake var eldre mer utsatt for lavinntekt enn resten av befolkningen, men den gode inntektsutviklingen de siste årene har bidratt til at andelen eldre med lavinntekt har blitt kraftig redusert, påpeker SSB.

Kvinner utgjorde 71 prosent av de eldre med lavinntekt i 2017.

I perioden 2005-2007 var lavinntekt dobbelt så vanlig blant eldre over 67 år som i befolkningen som helhet. Ti år senere var andelen med lavinntekt lavere blant de eldre enn i hele befolkningen.

Blant eldre gikk andelen med lavinntekt ned fra 16,5 prosent i 2005-2007 til 9,0 prosent i 2015-2017. I samme perioden økte andelen med lavinntekt i hele befolkningen fra 8,1 prosent til 9,6 prosent.

Lavinntekt blant enslige

Selv om eldre nå er mindre utsatt for lavinntekt enn resten av befolkningen, betyr ikke det at alt er rosenrødt, påpekte SSB i 2019. Fremdeles er det grupper av eldre som har så lave inntekter at de havner under lavinntektsgrensen.

Kvinner utgjorde 71 prosent av de eldre med lavinntekt i 2017, og de var dermed klart overrepresentert.

Lavinntekt blant eldre har klar sammenheng med om man bor alene eller sammen med andre. Aleneboende over 66 år utgjorde nesten ni tideler av de eldre med lavinntekt i perioden 2007-2017, viser SSBs tall.

Aleneboende minstepensjonister er særlig utsatt for å havne i lavinntektsgruppen.

Mange har formue

Mange eldre i lavinntektsgruppen har en ikke formue som ikke er ubetydelig, og det gjelder også de eldre i lavinntektsgruppen. Deler av formuen er finansformue, «penger på bok», som er den delen av formuen som er lettest å gjøre tilgjengelig for forbruk.

Regner man med finansformuen halveres andelen med lavinntekt blant eldre over 67 år, viser SSBs analyse.

Mange eldre med lavinntekt har også en boligformue, som ligger i at de eier boligen de bor i. Men det kan være mer problematisk å regne inn boligformue i sammenheng med lavinntekt, siden boligformuen ikke er så umiddelbart tilgjengelig for løpende forbruk som finanskapital kan være, konstaterer SSB.

Bedre for de fleste – men noen sliter

Helhetsbildet av den økonomiske situasjonen til eldre i Norge, er at de har hatt en god inntektsutvikling de siste årene, og at andelen med lavinntekt har gått betydelig ned. Samtidig er det en del som sliter med å få endene til å møtes.

«Den mest utsatte gruppen av eldre er aleneboende minstepensjonister som ikke eier bolig, og som har lave inntekter ut over alderspensjon», konkluderer SSB i sin analyse av lavinntekt blant eldre.