Økende barnefattigdom blant innvandrere

Norge har på kort tid sett en fordobling av barn som lever i husholdninger med vedvarende lavinntekt og økningen har i sin helhet vært drevet av barn med innvandrerbakgrunn, ifølge en ny rapport fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi).

Rapporten viser at trenden fortsetter i feil retning. I 2019 hadde seks av ti barn i husholdninger med vedvarende lav inntekt innvandrerbakgrunn. Dette er en økning fra fire av ti 2006.

– En oppvekst i fattigdom gir dårligere muligheter senere i livet. Økningen i antallet barn som vokser opp i fattige familier er bekymringsfull og viser viktigheten av en sterk satsing på å kvalifisere flere innvandrere til å kunne delta i arbeidslivet og forsørge seg og sine, sier Imdi-direktør Libe Rieber-Mohn i en pressemelding.

Forskjeller etter landbakgrunn

Det er tydelige forskjeller i forekomsten av vedvarende lavinntekt etter barnefamilienes bakgrunn. Nesten ni av ti barn med bakgrunn fra Syria, og neste åtte av ti barn med bakgrunn fra Somalia bodde i lavinntektsfamilier i 2019.

Til sammenlikning gjaldt dette for bare et av ti barn i familier med bakgrunn fra India eller Bosnia-Hercegovina.

Husholdningsstørrelse og hvor mange yrkesaktive det er i husholdningen har klar sammenheng med vedvarende lavinntekt i barnefamiliene. Dette kan forklare noen av forskjellene etter landbakgrunn, ifølge Imdi.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Foto

ARBEID ER NØKKELEN: – Det blir viktig å følge med på hvordan sysselsettingen blant innvandrere utvikler seg fremover. Arbeid er nøkkelen til både språk og inntekt, sier Imdi-direktør Rieber-Mohn. (Foto: Imdi)

Økte forskjeller under pandemien

Flere studier fra ulike land peker på at koronapandemien har forsterket sosiale ulikheter og at barn i lavinntektsfamilier i større grad opplever økonomisk usikkerhet, psykiske utfordringer og dårligere tilgang til digitale hjelpemidler. En rapport Nav publiserte i desember 2020 peker på at koronapandemien kan ha gitt svekkede levekår i de utsatte gruppene også i Norge.

Forskjellene i sysselsetting mellom innvandrere og resten av befolkningen har økt gjennom pandemien. Utviklingen må ses i sammenheng med at innvandrere er overrepresentert i næringer som har vært hardt rammet av smitteverntiltak, påpeker Imdi.

– Det blir viktig å følge med på hvordan sysselsettingen blant innvandrere utvikler seg fremover. Arbeid er nøkkelen til både språk og inntekt, og er helt avgjørende for en vellykket integrering, sier Rieber-Mohn.