SVART ARBEID: Mange av anmeldelsene for trygdesvindel i fjor gjaldt arbeidslivskriminalitet. 242 personer ble anmeldt for å ha underrapportert timer eller ikke oppgitt inntekt til Nav, og 15 ble anmeldt for å ha vært i arbeid og mottatt svart inntekt.
Shotbydave/iStock
Nav reduserte kontrollen – anmeldelser for trygdesvindel ble halvert
Langt færre nordmenn ble anmeldt for trygdesvindel i fjor enn i de foregående årene. Det går fram av statistikk for trygdemisbruk i 2020 som Nav la fram i forrige uke.
I 2020 anmeldte Nav 355 personer for ulike typer trygdesvindel. Det var mindre enn halvparten så mange som året før, da 881 personer ble anmeldt.
Nedgangen er enda større sammenlignet med 2018, da Nav anmeldte 968 personer for trygdesvindel.
Redusert kontrollaktivitet
Nedgangen i anmeldelser i fjor henger sammen med at Nav måtte kutte ned på kontrollvirksomheten etter koronautbruddet, forklarer arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte.
Vi måtte prioritere å sørge for at folk fikk utbetalt dagpenger.
Den voldsomme økningen i arbeidsledige og permitterte etter at Norge ble stengt ned i mars i fjor, gjorde at Nav måtte konsentrere seg om andre, presserende oppgaver.
– En av forklaringene på nedgangen i anmeldelser er at vi hadde redusert kontrollaktivitet gjennom 2020. Vi måtte prioritere å sørge for at folk fikk utbetalt dagpenger, sier Holte til Velferd.no.
Påvirket av trygdeskandalen
Nedgangen i antall anmeldelser for trygdesvindel har også sammenheng med trygdeskandalen, som ble kjent i oktober 2019. Skandalen innebar at mottakere av sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger urettmessig ble politianmeldt og rettsforfulgt for å ha reist til andre EØS-land mens de mottok disse ytelsene.
Bare 19 personer ble anmeldt i fjor for å oppholde seg i utlandet i strid med vilkårene for Nav-ytelser de mottok. I 2019 ble 84 anmeldt for dette, og i 2018 gjaldt det 128 personer.
5 av anmeldelsene i 2019 og 24 av anmeldelsene i 2018 var knyttet til EØS-saken.
Vi har lært mye av EØS-saken.
Etterspillet etter trygdeskandalen er ennå ikke ferdig, og det er fortsatt ubesvarte spørsmål. Dette har gjort at Nav har vært avventende med å gå til anmeldelse i noen saker.
Eftas tilsynsorgan Esa har opprettet en formell sak om Norges praktisering av EUs trygderegler, og utfallet av saken i Esa og i Efta-domstolen vil ha betydning for Navs håndtering av saker der mottakere av velferdsytelser reiser til utlandet.
– En del saker er ikke anmeldt fordi vi vil se hvordan rettstilstanden blir avklart i Efta-domstolen. Nedgangen i antall anmeldelser i fjor kan også ha sammenheng med det, sier Holte.
Nav-sjefen sier at trygdeskandalen påvirker Nav generelt, men ikke kontrollvirksomheten spesielt.
– Vi har lært mye av EØS-saken. Vi er i gang med et omfattende arbeid der vi blant annet er opptatt av hvordan vi sikrer at folks rettigheter blir ivaretatt.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
VIL TA TID: – Selv om mange permitterte vil komme i jobb igjen i løpet av kort tid, vil det i noen næringer ta lang tid før etterspørselen er på samme nivå som før koronapandemien, sier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte. Vidar Ruud / NTB
Svindel med koronaordninger
Samtidig som omfanget av Navs kontrollvirksomhet ble redusert i fjor, ble deler av innsatsen rettet mot de nye ordningene som ble innført etter koronainnbruddet.
Drøyt én av ti anmeldelser i fjor gjaldt misbruk av disse ordningene.
Av i alt 385 saker som ble anmeldt i fjor, gjaldt 33 saker den nye ordningen med lønnskompensasjon, fire saker gjaldt ordningen med kompensasjon til næringsdrivende og frilansere, og tre saker gjaldt forskudd på dagpenger.
(Antall anmeldte saker er høyere enn antall anmeldte personer, fordi én person kan være anmeldt for bedrageri av flere ytelser, for eksempel både sykepenger og uførepensjon.)
Høyere beløp i koronasaker
Anmeldelsene for svindel med koronaordningene gjelder i gjennomsnitt høyere beløp enn anmeldelser knyttet til andre ytelser. Gjennomsnittlig beløp per anmeldelse for svindel med koronaytelser i fjor var drøyt 810.000 kroner, mens gjennomsnittet var 246.000 kroner for alle anmeldelser sett under ett.
– Den største saken i fjor var på fem millioner kroner. Men den var del av et større sakskompleks, sier Holte.
I 2021 vil vi ha mye etterkontroll av støtteordningene som ble innført etter koronautbruddet.
Selv om anmeldelsene som gjaldt koronaordninger bare utgjorde drøyt ti prosent av alle anmeldelsene i fjor, utgjorde de nesten 40 prosent av det samlede beløpet for alle anmeldelser.
I år vil det trolig komme flere anmeldelser for misbruk av koronaytelsene.
– I 2021 vil vi ha mye etterkontroll av støtteordningene som ble innført etter koronautbruddet, forteller Holte.
Mest i Oslo og Viken
Oversikten over anmeldelser i fjor, viser at brorparten av den anmeldte trygdesvindelen fant sted i Oslo og Viken.
Av det samlede anmeldte beløpet på om lag 84 millioner kroner, sto Oslo og Viken for nesten 60 prosent (om lag 48 millioner).
Mange av de større sakene ser ut til være fra Oslo. Mens bare 16 prosent av de anmeldte personene – 56 av 355 – var hjemmehørende i Oslo, sto de for 32 prosent av det samlede anmeldte beløpet for hele landet.
Gjennomsnittlig beløp per anmeldt person var om lag 479.000 i Oslo, mens det for eksempel var 119.000 kroner i Vestfold og Telemark og 121.000 i Agder.
Organisert kriminalitet
Hovedparten av anmeldelsene for trygdesvindel i fjor dreide seg om ulike former for arbeidslivskriminalitet.
242 personer ble anmeldt for å ha underrapportert timer eller ikke oppgitt inntekt til Nav, mens 15 ble anmeldt for å ha vært i arbeid og mottatt svart inntekt. 40 personer ble anmeldt for svindel med koronaordningene.
– Det er i hovedsak to typer saker, sier Holte:
– Det er individuelle svindelsaker der enkeltpersoner kombinerer trygd og arbeid på en måte som ikke er lovlig. Og så er det organisert kriminalitet. Misbruk av lønnskompensasjonsordningen er et eksempel på det siste.
Det er den organiserte arbeidslivskriminaliteten jeg er mest bekymret for.
Skal ta bakmennene
Koronapandemien vil påvirke omfanget av Navs kontrollvirksomhet også i år, men kapasiteten vil bli økt, sier Holte.
Nav-direktøren er klar på hva som skal ha førsteprioritet i tiden framover.
– Vi skal prioritere å jobbe mot organisert kriminalitet. Vi vil jobbe systematisk for å få tak i bakmennene. Det er den organiserte arbeidslivskriminaliteten jeg er mest bekymret for.
Holte erkjenner at kampen mot svindel begått av kriminelle nettverk er krevende.
– Vi samarbeider med politi og påtalemyndighet og med andre kontrollinstanser. Vi jobber godt sammen og jobber med å få til en bedre utveksling av informasjon mellom ulike etater. Der har det vært utfordringer.
Selv om Nav skal prioritere de store sakene der kriminelle nettverk står bak, understreker Nav-sjefen at det ikke dermed vil være fritt fram for andre typer trygdesvindel.
– Vi er opptatt av at ingen ordninger skal misbrukes. Men samtidig må vi være oppmerksomme på at folk gjøre feil, uten at det er et bevisst forsøk på svindel, sier Hans Christian Holte.
Nedgang for dagpenger og AAP
Svindel med dagpenger og arbeidsavklaringspenger (AAP) har dominert blant svindelsakene Nav har anmeldt de siste årene. Men for begge disse ytelsene har tallet på anmeldelser blitt sterkt redusert.
Av sakene Nav anmeldte i fjor, gjaldt 65 saker svindel med arbeidsavklaringspenger. Det er under en fjerdedel av anmeldelsene i 2018, da 268 saker gjaldt AAP-svindel.
Anmeldte saker som gjaldt dagpenger, har gått med fra 637 til 214 i samme periode.
Det anmeldte beløpet for svindel med arbeidsavklaringspenger og dagpenger er redusert fra om lag 142 millioner kroner i 2018 til drøyt 39 millioner kroner i fjor.
I 2018 utgjorde svindel med disse to ordningene om lag 85 prosent av det samlede beløpet som ble anmeldt. I fjor var denne andelen redusert til om lag 47 prosent.
