Mødrene gjør mest og er mest stresset
Dette er en forskningsartikkel fra Arbeidsforskningsinstituttet AFI
– Barnefamilier i Norge i dag lever ganske hektiske hverdagsliv. De har stramme tidsskjema og mange aktiviteter som skal følges opp i tillegg til foreldrenes jobber, sier AFI-forsker Cathrine Egeland ved OsloMet.
Hun og forskerkollegene Eirin Pedersen, Tanja H. Nordberg og Jannike G. Ballo har kartlagt barnefamiliers hverdagsliv på oppdrag fra Barne- og familiedepartementet (Se faktaboks).
Lever i tidsklemma
Foreldrene velger å være tett på barna sine og ta en aktiv del i fritid, aktiviteter og det sosiale livet, ifølge rapporten.
– Foreldrene følger opp barna tett og intensivt. Det er meningsfullt, men også tidkrevende. Prisen for et intensivt foreldreskap kan være en opplevelse av tidsklemme, stress og lite egentid, sier Egeland.
Forskningsnyheter fra OsloMet
Velferd.no har en avtale med OsloMet om publisering av artikler med forskningsnyheter, som er produsert av medarbeidere ved OsloMet. Denne artikkelen er tidligere publisert på nettsidene til OsloMet.
Flere forskningsnyheter fra OsloMet ligger her.
Mødrene gjør mest
Når forskerne ser på tidsbruken i familiene, finner de fortsatt store forskjeller mellom kjønnene, og det er mødrene som gjør mest hjemme.
– Mødrene og fedrene i datamaterialet vårt deler på arbeidsoppgavene, men mødrene gjør mer av det ubetalte husarbeidet, mens fedrene jobber litt mer og tar seg av mer oppussing og vedlikehold. Kort oppsummert gjør mødrene mest husarbeid inne og fedrene mest ute.
Tar fortsatt prosjektlederansvaret i familien
Et særlig interessant funn er den skjeve arbeidsdelingen når det gjelder det ofte usynlige planleggings- og koordineringsarbeidet i familien, også kalt det tredje skiftet.
– Det er fremdeles mødrene som tar dette prosjektlederansvaret. De planlegger de små og store tingene i hverdagen, slik som bursdager, gaver, foreldremøter og om barna har de klærne de trenger.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
Opplever mer stress
Forskerne finner samtidig at mødrene opplever mer stress enn fedrene. De er også mindre fornøyd med balansen i hverdagen mellom jobb, plikter i hjemmet, oppfølging av barna og egentid.
Egeland understreker at mødrenes stressnivå og mangel på balanse må sees i sammenheng med den skjeve arbeidsdelingen hjemme.
– Manglende likestilling gjør at mor fremdeles har en større arbeidsbelastning enn far, med jobb og hovedansvaret for familien og barna. Dette er et problem som vi ikke kan overlate til den enkelte familien.
Overraskende like familieliv
Forskerne fant overraskende små forskjeller mellom ulike typer familier.
– Det som overrasket meg mest var det ikke var så stor forskjell mellom foreldrene som bor sammen og de som bor alene. Mange tror kanskje det er mer stressende å ha aleneansvar for barna sine, men foreldre som bor alene er ikke mer stresset, ifølge vår studie, sier Egeland.
Det er en tendens til at personer som bor utenfor Oslo opplever mindre stress enn folk i Oslo.
Forskerne fant heller ikke store forskjeller mellom likekjønnede foreldre og foreldre av forskjellige kjønn eller foreldre med minoritetsbakgrunn og majoritetsbakgrunn.
Bosted kan imidlertid ha noe å si for stressnivået.
– Det er en tendens til at personer som bor utenfor Oslo opplever mindre stress enn folk i Oslo. Men det er bare to fylker som har tydelig lavere stressnivå enn Oslo: Innlandet og Vestland.
Jo flere barn, jo mer stress
Ellers opplever foreldrene mer stress hvis de har flere barn, hvis barna er små og hvis de bruker mye tid på å pendle til jobb.
Forskerne har også sett på i hvilke situasjoner foreldre opplever mest stress.
– Jobb er den situasjonen hvor flest opplever mest stress. Deretter er det morgenstell, matlaging og legging som oppleves som mest stressende i norske familier.
Over halvparten får ikke hjelp
Forskerne undersøkte også hvor mye hjelp norske barnefamilier får. Resultatene viser at foreldre har ganske ulik tilgang på avlastning i hverdagen.
Så mye som over halvparten får ingen hjelp i hverdagen, mens 37 prosent får hjelp fra besteforeldre.
13 prosent svarer at de får hjelp fra annen familie eller søsken, mens 5 prosent får hjelp av venner eller naboer. Kun sju prosent sier at de kjøper tjenester.
Det foregår kontinuerlige forhandlinger om skjermbruk.
Skjermbruk skaper konflikt og bekymring
– Vi må innse at skjermbruk er en stor del av hverdagslivet i barnefamilier i Norge. De fleste er opptatt av skjermbruk og bekymret over tiden barna bruker på skjerm, sier Egeland.
Flertallet i undersøkelsen begrenser eller forsøker å begrense skjermbruken til barna. Her er det ingen forskjeller mellom mødrene og fedrene.
– Blant foreldrene vi intervjuet setter mange grenser for hvor mye tid barna kan bruke på skjerm hver dag, men det er vanskelig å håndheve disse grensene.
Foreldrene opplever at begrensning av skjermbruk er en kilde til konflikt i familien.
– Det foregår kontinuerlige forhandlinger om skjermbruk, og det er tidkrevende i seg selv i en hektisk hverdag.
Ønsker seg økonomisk støtte og foreldreveiledning
Forskerne har også spurt familiene hvilke velferdsgoder de savner.
– Familiene ønsker seg mer økonomisk støtte, for eksempel gratis fritidsaktiviteter til barna eller mer subsidiering av barnehage og SFO.
Foreldre savner også mer støtte i foreldrerollen, både praktisk støtte i hverdagen og mer veiledning.
I tillegg etterlyser de flere meningsfulle, rimelige fritidsaktiviteter, som gjerne kan ligge i SFO-tiden.
– Foreldrene vil gjerne at de aktivitetene familien nå bruker dyrebar ettermiddagstid på, kan legges inn i tidsrommet der barna allerede er på skolen.
Referanse
Egeland C., Pedersen E., Nordberg T.H. og Ballo J.G. Barnefamilienes hverdagsliv i Norge 2021. Arbeidsforskningsinstituttet AFI 2021:06 (oda.oslomet.no).
Fakta om rapporten
Rapporten Barnefamilienes hverdagsliv i Norge 2021 gir et innblikk i barnefamiliers hverdag i Norge.
Forskerne har benyttet både kvantitative og kvalitative metoder for å finne ut blant annet hvordan barnefamiliene bruker tiden sin, hva de opplever som stressende, arbeidsfordelingen innad familien, skjermbruk og hvor mye hjelp de får av familie og venner. De har både sendt ut en spørreundersøkelse med 1035 respondenter og de har gjennomført kvalitative intervjuer med barnefamilier i ulike deler av landet.
Studien er utført av Cathrine Egeland, Eirin Pedersen, Tanja H. Nordberg og Jannike G. Ballo på oppdrag fra Barne- og familiedepartementet.