Lærere tar lengst pappaperm

En egen fedrekvote i uttak av foreldrepenger ble innført i 1993 og var da på 20 dager. Siden den gang har reglene blitt endret flere ganger og er i dag 75 dager ved hundre prosent uttak.

Statistisk sentralbyrå (SSB) har undersøkt uttak av foreldrepenger blant foreldre som fikk barn i perioden 2009 til 2017 og hvordan foreldrepermisjonen har blitt fordelt mellom mødre og fedre i løpet av denne perioden.

En av konklusjonene er at menns uttak av foreldrepenger i stor grad endrer seg i takt med regelendringene.

De fleste ut fedrekvoten, hverken mer eller mindre.

Følger kvoten

De fleste ut fedrekvoten, hverken mer eller mindre, blant fedrene som tok ut foreldrepenger i perioden SSB har sett på. Imidlertid har både andelen fedre som tar ut færre dager enn fedrekvoten og andelen fedre som tar ut mer enn fedrekvoten økt noe gjennom perioden.

For foreldre til barna født i første halvdel av 2009, var fortsatt regelverket fra 2006 med 30 dager fedrekvote gjeldende. I gjennomsnitt tok disse fedrene 37 dager med foreldrepenger og mødrene 218 dager.

Etter tre reformer med økende fedrekvote, til 70 dager med reformen i 2013, ble gjennomsnittlig antall dager som fedre tok ut nesten doblet, til 72 dager. Parallelt sank antall dager som mødrene tok ut.

Tredeling

I 2013 ble det innført en tredeling av foreldepengeperioden. Det var et uttalt mål at fedrene skulle ta en større del av permisjonsperioden og at man slik skulle fremme et «likestilt foreldreskap». Far skulle i større grad ta del i omsorgen, og lønnsforskjeller mellom menn og kvinner som følge av lavere yrkesdeltakelse blant mødre i småbarnsperioden skulle motvirkes.

Året etter ble tredelingen videreført (fra 1. juli 2014), men kvoten for både fedre og mødre ble forkortet fra 70 til 50 dager. Da sank også fedrenes gjennomsnittlige uttaksperiode, mens mødrenes periode økte.

Med 56 dager i snitt til fedrene og 205 dager til mødrene er fordelingen blant foreldre med barn født fra andre halvdel av 2014 til 2017 tilnærmet lik som etter 2009-reformen.

Det kan altså se ut som at fedrekvoten i større grad er styrende for fedrenes uttak av foreldrepenger, enn valgfriheten som tredelingen av perioden fører med seg, konstaterer SSB.

Selvstendig næringsdrivende foreldre tar i mindre grad ut foreldrepenger enn lønnstakere. 

Selvstendig næringsdrivende tar sjeldnere og kortere permisjon

Selvstendig næringsdrivende foreldre tar i mindre grad ut foreldrepenger enn lønnstakere. Særlig gjelder det blant fedre, der 34 prosent ikke er registrert med uttak i 2017-kohorten, mot 18 prosent blant lønnstakerfedrene.

Forskjellen kan skyldes at færre selvstendig næringsdrivende enn lønnstakere har rett på uttak av foreldrepenger. En annen årsak kan være at flere selvstendige næringsdrivende fedre velger bort permisjonen enn lønnstakerfedre, mener SSB.

Små forskjeller mellom yrker

Uttak av foreldrepenger varierer lite mellom ulike yrkesområder. Det er imidlertid noen forskjeller: blant annet tar ledere i snitt tar ut noen færre dager, og akademikere har i snitt noen flere dager med foreldrepenger.

Særlig lektorer og lærere på universitets- og høyskolenivå har et høyt gjennomsnitt med 68 dager med foreldrepenger. Det utgjør mer enn 20 prosent lengre permisjon enn gjennomsnittet.

Grunnskole- og førskolelærere ligger også over gjennomsnittet, og fedre i undervisningsyrker på flere nivåer er blant fedrene som oftest tar mer enn fedrekvoten.