Karenstid for AAP-mottakere øker avstanden til arbeidslivet

I 2018 innførte regjeringen innstramminger i reglene for å motta arbeidsavklaringspenger (AAP) fra Nav. Maksimaltiden for å få ytelsen ble redusert fra fire til tre år, og det ble langt vanskeligere å få unntak fra maksimaltiden enn tidligere.

Samtidig ble det innført 52 ukers karenstid for AAP-mottakere som har gått ut maksimaltiden. Det betyr at de må vente et år før de kan få ytelsen på ny.

Negativ effekt av karensåret

I en ny masteroppgave har Lajla Berget undersøkt konsekvensene for AAP-mottakere som har mistet ytelsen på grunn karenstiden.

Berget er utdannet sosionom og jobber til daglig som jobbspesialist i Nav. Masteroppgaven inngår i et studium ved Høgskulen på Vestlandet.

Informantene fikk dårligere helse, svekket økonomisk og sosial trygghet og ble ikke motivert og mobilisert til å komme i arbeid

Konklusjonen i oppgaven er klar. Selv om innstrammingene i AAP-reglene var ment å gi et økonomisk insentiv til å komme i jobb, har effekten vært motsatt: Karenstiden har ført til økte helseproblemer og redusert sannsynligheten for å komme i jobb.

Masteroppgaven bygger på intervjuer med åtte tidligere yrkesaktive kvinner i alderen 31-58 år. Alle unntatt én hadde mer enn 20 års arbeidserfaring bak seg før de ble rammet av sykdom som ledet dem inn i AAP-ordningen.

Kvinnene forteller at karensperioden førte til resignasjon og sterke følelser av angst, skyld og skam, forakt og selvforakt, sorg og sinne.

«Informantene fikk dårligere helse, svekket økonomisk og sosial trygghet og ble ikke motivert og mobilisert til å komme i arbeid», fastslår Berget.

Dobbelt utenforskap

Den som ikke kan gå til jobb eller trygd når karenstiden inntreffer, er henvist til økonomisk sosialhjelp eller privat forsørgelse i karensåret.

Karensperioden har ført til et ‘dobbelt utenforskap’ der informantene er ekskludert både fra arbeidslivet og folketrygden.

Kvinnene Berget har intervjuet, forteller om vesentlig dårligere råd og økende økonomisk bekymring da de kom i karens. De som var enslige, ble henvist til å søke om økonomisk sosialhjelp. De som var gift, ble henvist til ektefelles forsørgerplikt og fikk ingen stønad fra Nav i karensperioden.

«Karensperioden har ført til et ‘dobbelt utenforskap’ der informantene er ekskludert både fra arbeidslivet og folketrygden», skriver hun i oppgaven.

For noen betyr karens at de må selge bolig og bil. For andre betyr karens at de opparbeider seg privat gjeld eller kredittkortgjeld som gir grobunn til ytterligere økonomiske bekymringer. Dårligere råd fører til isolasjon fordi man ikke har penger til å delta på ulike sosiale arrangement, påpeker Berget.

Svekket tillit til Nav

De åtte kvinnene Berget har intervjuet, hadde en utdanningsbakgrunn som varierte fra videregående skole med fagbrev til mastergrad ved høgskole/universitet. Yrkeserfaringene varierte fra arbeid i helsesektoren, utdanningssektoren, handels- og servicenæringen og arbeid i industrien.

Karens ser ut til å ha skapt en slags forakt for Nav.

Kvinnene hadde en uavklart arbeidsevne og dårlig helsesituasjon da de gikk inn i karensperioden. De forteller at dette forverret seg i løpet av karenstiden. De beskriver det som at det er karensperioden og møtet med Nav som er årsaken til dette.

Før karensreglene ble innført, ser det ut som at man hadde en viss tillit til Nav, uavhengig av hvor streng og stivbeint Nav lokalt ble opplevd, ifølge Berget. Karenstiden har imidlertid undergravd denne tilliten.

«Karens ser ut til å ha skapt en slags forakt for Nav», konstaterer hun.

Ubalansert utvalg

I oppgaven understreker Berget at de åtte kvinnene hun har intervjuet, ikke utgjør et representativt utvalg av AAP-mottakere. Det kommer blant annet til uttrykk ved at hun ikke har intervjuet menn og unge mottakere av ytelsen.

Berget påpeker også at informantene er rekruttert til undersøkelsen via Facebook-gruppen til AAP-aksjonen, en organisasjon som har til mål å få fjernet karensordningen og som er kritisk både til regjeringen og til hvordan Nav organiseres og ledes.

«Det er å forvente at de som har meldt seg til intervju har negative erfaringer med karens, er kritiske til regjeringen og har negative erfaringer med Nav. Det er åpenbart at det kan være brukere som ikke er kritiske til regjeringen eller til Nav og som ikke har opplevd karens som problematisk», skriver Berget.

Personlig vil jeg ta til orde for å forkaste karenstiden, jeg tror ikke vi trenger den for å få det vi alle vil ha.

Hun mener likevel funnene i denne undersøkelsen er relevante for å forstå hvordan karensordningen kan påvirke enkeltindividet.

«Funnene i denne undersøkelsen viser at karenstid har gitt uheldige bivirkninger; dårligere økonomi, dårligere helse, dårligere arbeidsevne og svekket tillit til Nav», konstaterer hun.

Berget mener karenstiden bør skrotes.

«Personlig vil jeg ta til orde for å forkaste karenstiden, jeg tror ikke vi trenger den for å få det vi alle vil ha. Men dette er et politisk valg», skriver hun i sin masteroppgave.