Hvordan ser vi for oss livet som pensjonister?

Anne Skevik Grødem og Ragni Hege Kitterød er forskere ved Institutt for samfunnsforskning.

Tidligere på denne bloggen tPensjonsLAB (og på Velferd.no) har vi skrevet om «den tredje alderen». Dette beskrives som en livsfase der ungene klarer seg selv, man kan trappe ned fra jobben og prioritere sine egne prosjekter og interesser. Begrepet om den tredje alderen er altså en motsats til forestillingen om at det å bli eldre handler om å bli passiv og trekke seg tilbake fra verden.

Selv om dette er en populær forestilling – og de fleste av oss kjenner mange aktive og initiativrike eldre – vet vi lite om hva folk faktisk planlegger å gjøre når de slutter å jobbe, og om de egentlig har tenkt noe særlig over dette. Klisjeene om (over-)aktive besteforeldre og golfspill er nettopp det – klisjeer.

Hvordan vil livet bli?

I en ny artikkel ser vi på hva godt voksne arbeidstakere i Norge tenker om akkurat dette. 1249 personer i alderen 50 – 61 år ble bedt om å ta stilling til et sett av påstander om hvordan pensjonistlivet ville bli, og merke av for hvor godt hver enkelt påstand ville passe for dem (Veldig godt, Ganske godt, Verken godt eller dårlig, Ganske dårlig, Veldig dårlig).

Påstandene var basert på en serie personlige intervjuer vi har gjort tidligere (og som vi har skrevet om her), der vi snakket mer inngående med en gruppe eldre arbeidstakere om hvordan de så for seg livet etter at de går av med pensjon.

Spørsmålet vi stilte i den nye undersøkelsen, lød: Hvis du tenker framover mot ditt fremtidige liv som pensjonist, hvor godt tror du de følgende påstandene vil passe for deg? 

• Jeg kommer til å føle at tiden faller lang
• Jeg skal reise og se verden
• Jeg skal bruke mye tid med familien
• Jeg skal hjelpe familien med barnepass, oppussing eller andre oppgaver
• Jeg skal jobbe litt for betaling (deltid, småjobber o.l.)
• Jeg skal bruke mer tid til hobbyer
• Jeg skal bruke mer tid til frivillig arbeid
• Jeg kommer til å nyte friheten

Det er få, også blant dem som er i 50-årene, som har lagt konkrete planer for pensjonistlivet.

Mange har tenkt lite

Da vi begynte å se på hvordan folk hadde svart, så vi at noen av påstandene hang ganske tett sammen. Disse slo vi sammen, slik at analysene ble mindre kompliserte. Dette gjaldt for «familie» (påstand 3 og 4), «nye prosjekter» (6 og 7) og «nyte friheten» (1 og 8). «Reise» (2) og «jobbe for betaling» (5) hang ikke sammen med noen av de andre, så dem behandlet vi som enkeltelementer.

Det første som slo oss da vi begynte å se på resultatene, var hvor mange som plasserte seg i midt-kategorien på de ulike påstandene – som svarte at dette passet «verken godt eller dårlig». Dette er tegn på at mange har tenkt lite på hva de skal bruke tid på når de slutter å jobbe og hvordan pensjonstilværelsen vil arte seg.

Det så vi også i personlige intervjuer som vi hadde gjort tidligere: informantene hadde noen vage tanker, men det er langt fram til pensjonsalder, og det blir som det blir. Det er få, også blant dem som er i 50-årene, som har lagt konkrete planer for pensjonistlivet.

Forskjell mellom kjønnene

Det andre som slo oss ved resultatene fra spørreundersøkelsen, var at menn og kvinner svarte litt forskjellig. Generelt var det slik at kvinner hadde rikere og mer sammensatte bilder av hva de skulle sysle med som pensjonister.

Kvinnene sa oftere enn mennene at de skulle være sammen med familien, noe som i og for seg ikke er så overraskende – kvinner jobber i gjennomsnitt mindre enn menn og bruker mer tid med familien også i yngre år. Vi var litt mer overrasket over at kvinnene også var mer tilbøyelige til å se for seg nye prosjekter (både hobbyer og frivillig arbeid), mens det ikke var kjønnsforskjeller i hvor mange som så for seg at de skulle reise. Kvinnene sa oftere enn mennene at de ville nyte friheten (og ikke føle at tiden falt lang), mens menn oftere sa at de ville jobbe noe for betaling.

Gifte og samboende kvinner sier oftere enn andre at de vil nyte friheten og at de vil reise.

Litt karikert kan vi si at dette tyder på at kvinner gleder seg til å gå av med pensjon og kaste seg inn i nye prosjekter, enten disse handler om familie eller frivillig arbeid, mens menn er mer investerte i jobben og ser for seg pensjonering som et tap som de vil kompensere for gjennom å fortsette å jobbe litt.

Partner og helse er viktig

Vi har også undersøkt om det er de samme faktorene som har betydning for hvordan kvinner og menn ser for seg pensjonistlivet. Da fant vi at det å ha en partner – ektefelle eller samboer – ser ut til å bety mer for kvinner enn for menn. Gifte og samboende kvinner sier oftere enn andre at de vil nyte friheten og at de vil reise, mens de er mindre tilbøyelige til å se for seg at de skal jobbe for betaling i pensjonsalderen.

Tilsvarende ser det ut til at god helse er viktig for menn. Menn med god helse ser oftere for seg at de skal tilbringe tid med familien, drive med hobbyer eller frivillig arbeid og reise i pensjonsalderen. Samtidig betyr inntekten litt mer for menn enn for kvinner. Litt enkelt sagt ser det altså ut til at kvinners planer for pensjonsalderen avhenger av om de har en partner å nyte eldre år med, mens menn legger større vekt på inntekt og helse.

Få tenker å jobbe i pensjonstiden

Disse tendensene til tross – noen ganger følte vi at det å jobbe med disse analysene var som å prøve å samle tåke i hendene. Mønstrene er relativt svake, og et hovedfunn er jo at de fleste har vage tanker om pensjonistlivet. Samtidig virker de sammenhengene vi tross alt finner, ganske rimelige. Hvilke ressurser man har – familie, utdanning, inntekt, helse – henger sammen med hva man ser for seg at man skal gjøre som pensjonist, men ulike ressurser ser ut til å være viktige for kvinner og menn.

Samtidig er det verdt å merke seg at så få eldre arbeidstakere i Norge ser for seg at de skal jobbe for betaling i pensjonisttilværelsen, og at så mange ser for seg at de skal nyte friheten og drive med hobbyer. Dette sier noe om høy tillit til pensjonssystemet, og om forventinger til en god, fritidspreget «tredje alder».

En tilsvarende undersøkelse i et land med et svakere pensjonssystem – eller i Norge om 15 eller 20 år – ville kanskje vise andre mønstre. Undersøkelser som dette kan dermed fungere som en «føler» for skiftende forventinger og bekymringer, der hovedbildet som dannes kan være vel så interessant som de små forskjellene mellom ulike grupper.

Anne Skevik Grødem & Ragni Hege Kitterød (2021): Retirement anticipation - gendered patterns in a gender-equal society? a study of senior workers in Norway, Journal of Women & Aging. DOI: 10.1080/08952841.2021.1944753 

Dette innlegget er tidligere publisert på nettsidene til prosjektet PensjonsLAB («Nytt pensjonssystem – Legitimitet, Atferdsvirkninger og Bærekraft»), som er et samarbeid mellom Institutt for samfunnsforskning, Fafo, Frischsenteret og Statistisk sentralbyrå. Prosjektet pågår i perioden 2018–2021 og er finansiert av Arbeids- og sosialdepartementet.