Forbruk av velferdsytelser går i arv

En liten andel av befolkningen mottar en stor del av ytelsene og tjenestene som velferdsstaten leverer. Det går fram av en studie fra det danske ROCKWOOL Fondens Forskningsenhed og to universiteter i USA, Duke University og University of Michigan.

Studien viser at bruk av velferdsytelser og helsetjenester går i arv mellom generasjonene. Voksne som er storforbrukere av ulike helse- og velferdstjenester, har ofte foreldre som er avhengige av slike tjenester. Og deres barn har økt sannsynlighet for å møte det offentlige velferdsapparatet i ung alder.

Stor studie

Den nye studien bygger på data fra 2,1 millioner dansker gjennom tre generasjoner. Den ser blant annet på forbruk av trygdeytelser, sykehusinnleggelser på grunn av psykiske og fysiske helseproblemer og tiltak i barnevernet.

Dette er blant de konkrete funnene, ifølge i en omtale av studien på ROCKWOOL Fondens nettsider:

• Hvis man har vokst opp med en mor som er storforbruker av trygdeytelser, har man 5,6 ganger så høy risiko for å bli storforbruker av de samme ytelsene.
• Hvis ens mor er storforbruker av psykiatriske sykehustjenester, har man selv en tredoblet risiko for å bli storforbruker av disse tjenestene.

Sannsynligheten for at forbruk av velferdsytelser og -tjenester går i arv gjelder også på tvers av de ulike ytelsene og tjenestene.

Sammenhengen mellom de ulike generasjonenes bruk av velferdsytelser blir redusert gjennom utdanning.

Dette er et eksempel på en slik sammenheng: Hvis ens bestemor har vært storforbruker av trygdeytelser, har man som barn 3,4 prosent forhøyet risiko for å bli plassert i fosterhjem eller bli gjenstand for andre barnevernstiltak.

Utdanning reduserer sammenhengen

Sammenhengen mellom de ulike generasjonenes bruk av velferdsytelser blir redusert gjennom utdanning. Studien viser at sammenhengen er vesentlig mindre hvis barn av stormottakere av velferdsytelser har 12 års utdanning eller mer.

Blant dem som har minst 12 års utdanning og har mødre som er storforbrukere av trygdeytelser, blir om lag fem prosent storforbrukere av de samme ytelsene. Blant dem med mindre utdanning, blir 30 prosent storforbrukere av de samme ytelsene som mødrene.

Studien viser også at sammenhengen mellom besteforeldres bruk av velferdsytelser og helsetjenester og barnebarnas sannsynlighet for å bli plassert i fosterhjem eller bli gjenstand for andre tiltak i barnevernet, blir redusert hvis foreldrene har lang utdanning.

Blant barn med både mødre og bestemødre med hyppige innleggelser på sykehus, opplever om lag 20 prosent plassering i fosterhjem eller andre barnevernstiltak hvis moren har mindre enn 12 års utdanning. Har mor mer enn 12 års utdanning, blir bare tre prosent av barna gjenstand for slike tiltak.

«Å støtte opp under utdanningspotensialet til de mest sårbare borgerne kan redusere overføringen av ulike ulemper mellom generasjoner og redusere sosiale og helsemessige ulikheter», skriver forskerne i en presentasjon av studien i det vitenskapelige tidsskriftet PNAS.