FORNØYD: – Jeg er svært glad for at tilliten og inntrykket av barnevernet har forbedret seg over tid – og spesielt mye det siste året, sier direktør Mari Trommald i Bufdir.
Trine Poppe
Folks tillit til barnevernet er styrket
Det norske barnevernet har fått et kritisk søkelys rettet mot seg i ulike sammenhenger. Et flertall av befolkningen har imidlertid et godt inntrykk av barnevernet, viser en undersøkelse Sentio Research Norge har gjennomført for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).
Folks syn på barnevernet har endret seg i klart positiv retning de siste årene, og utviklingen var spesielt positiv i fjor, viser undersøkelsen.
Flere har et godt inntrykk
56 prosent har et godt eller meget godt inntrykk av det norske barnevernet, viser undersøkelsen som ble gjennomført høsten 2020. Det er en solid økning på hele 13 prosentpoeng på siden 2017, da bare 43 prosent hadde et godt eller meget godt inntrykk av barnevernet.
Endringen i holdninger var spesielt stor fra 2019 til 2020, da andelen med et positivt inntrykk økte med 8 prosentpoeng.
Bare 16 prosent sa i fjor høst at de har et dårlig eller meget dårlig inntrykk av barnevernet. I 2017 svarte 23 prosent dette.
Variasjon mellom ulike grupper
Inntrykket av barnevernet varierer etter utdanningsnivå, inntekt og politisk tilhørighet.
Som i tidligere undersøkelser er inntrykket av barnevernet best blant dem med høyere utdanning og høy inntekt. Barnevernet står sterkest blant dem som sympatiserer med Arbeiderpartiet, mens de som sympatiserer med Fremskrittspartiet, har det dårligste inntrykk av barnevernet.
Jo høyere utdanning og inntekt man har, jo større tillit har man til barnevernet.
Økt tillit
Også når det gjelder tillit til barnevernet, er det en klar endring i positiv retning. På spørsmål om i hvilken grad de har tillit til det norske barnevernet, gir 69 prosent en positiv skår på en skala fra 0-10. Dette er en økning på 6 prosentpoeng sammenlignet med 2019.
13 prosent har liten tillit til barnevernet, mens 15 prosent ligger midt på skalaen.
Også graden av tillit varierer mellom ulike grupper i befolkningen. Jo høyere utdanning og inntekt man har, jo større tillit har man til barnevernet. Tilliten er høyere i Oslo og lavere på landsbygda enn i landet for øvrig.
SV-velgere gir uttrykk for høyere tillit enn andre, mens de som sympatiserer med Fremskrittspartiet, skiller seg ut med å ha betydelig mindre tillit til barnevernet enn folk med tilhørighet til andre partier.
Når det gjelder alder, er tilliten til barnevernet lavest blant dem som er over 60 år.
Glad for positiv utvikling
Direktør Mari Trommald i Bufdir er fornøyd med resultatene fra undersøkelsen.
– Jeg er svært glad for at tilliten og inntrykket av barnevernet har forbedret seg over tid – og spesielt mye det siste året. Koronasituasjonen er særlig krevende for utsatte barn og unge, og for at barnevernet skal komme tidlig inn, er vi avhengig av at både foreldre og nettverk har tillit til tjenesten, sier hun i en pressemelding.
Manglende tillit kan føre til at færre melder bekymring for et barn, påpeker Trommald.
– Vi vet at det er et problem at barnevernet kommer for sent inn i noen saker – derfor er det viktig at befolkningen har tillit til barnevernet og ikke unnlater å melde bekymring.
Godt inntrykk i egen kommune
I undersøkelsen er folk også spurt om sitt inntrykk av barneverntjenesten i egen kommune. På dette spørsmålet svarer 47 prosent at de har et godt inntrykk. Her har andelen positive økt med 5 prosentpoeng sammenlignet med 2019.
Holdningene til det kommunale barnevernet varierer etter et tilsvarende mønster som for inntrykket av og tilliten til barnevernet generelt.
Inntrykket av det kommunale barnevernet er best blant dem med høyere inntekt og blant dem som sympatiserer med Arbeiderpartiet. Det kommunale barnevernet står svakest i Nord-Norge og blant personer som sympatiserer med Fremskrittspartiet.
Selv om det er gledelig at tilliten til barnevernet øker, så har vi fortsatt en jobb å gjøre.
Mari Trommald har merket seg at oppfatning og inntrykk av barnevernet varierer mellom ulike grupper.
– Undersøkelsen viser at den gode jobben alle ansatte i både det kommunale barnevernet og i de statlige tilbudene og institusjoner gir resultater ikke bare for den enkelte, men også for inntrykket den generelle befolkningen har av tjenestene. Men selv om det er gledelig at tilliten til barnevernet øker, så har vi fortsatt en jobb å gjøre. Det gjelder særlig blant dem med lavere utdanning og inntekt, sier hun.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
UFORTJENT KRITIKK: Annenhver nordmann mener at barnevernet får ufortjent mye kritikk. Bildet er fra en demonstrasjon foran Stortinget i 2016. (Foto: Ole Berg-Rusten/NTB)
Vil kontakte barnevernet først
Åtte prosent av de spurte oppgir at de selv har fått hjelp av barnevernet. Av disse opplevde 58 prosent god kvalitet på hjelpen de fikk. 22 prosent sier at hjelpen var mindre god, mens 19 prosent opplevde å få hjelp av dårlig kvalitet.
Nesten sju av ti (67 prosent) nevner barnevernet først på spørsmål om hvor de ville henvendt seg hvis de var bekymret for om et barn lever under skadelige forhold. Deretter følger politiet, som én av ti (9 prosent) sier de vil kontakte først.
Regner man med alle som nevner barnevernet, vil 80 prosent kontakte barnevernet ved en bekymring for barns situasjon. Det er en betydelig økning fra 2008, da andelen var 62 prosent. Fra 2019 til 2020 økte andelen som sier de vil kontakte barnevernet, med 8 prosent.
Andelen som ville meldt bekymring til barnevernet, er større blant kvinner enn menn, og den er større jo høyere utdanning man har. De som har egen erfaring med barnevernet, vil også i større grad melde fra til barnevernet enn andre.
Nesten halvparten av de spurte mener at barnevernet får ufortjent mye kritikk.
Blant dem som har et dårlig inntrykk av barnevernet, sier én av fire at de vil unnlate å melde fra til barnevernet dersom de er bekymret for om et barn utsettes for omsorgssvikt. Seks av ti i denne gruppen vil imidlertid ikke unnlate å melde bekymring.
Ufortjent mye kritikk
Deltakerne i undersøkelsen er bedt om å ta stilling til tre ulike påstander om barnevernet. En av dem er at barnevernet tar barn fra foreldrene uten god nok grunn. 59 prosent sier seg helt eller ganske uenig i denne påstanden, mens 15 prosent sier seg helt eller delvis enig.
Nesten halvparten av de spurte (48 prosent) mener at barnevernet får ufortjent mye kritikk. Om lag én av fem (21 prosent) er uenig i dette.
Den tredje påstanden er at barnevernet tar for lite hensyn til foreldrenes rettigheter. 44 prosent sier seg uenige i dette, mens 20 prosent er enige.
Færre får inntrykk fra sosiale medier
Undersøkelsen kan tyde på at medieoppmerksomheten om barnevernet var mindre i fjor enn året før.
46 prosent svarte i fjor høst at de hadde lest, sett eller hørt nyhetssaker om barnevernet den siste tiden. Dette er langt færre enn tilsvarende måling i 2019, da 69 prosent hadde fått med seg nyhetssaker om barnevernet.
Hvor folk henter sin informasjon fra, har også endret seg noe.
Én av tre oppgir at de har sitt hovedinntrykk av barnevernet fra TV, presse og media. Det var en liten økning fra 2019 til 2020, mens sosiale medier tapte terreng.
I fjor oppga 15 prosent at sosiale medier var kilde til deres hovedinntrykk av barnevernet. Det er en markant nedgang fra 219, da 25 prosent oppga sosiale medier på dette spørsmålet.
