Flere arbeidsledige tok utdanning etter regelendring

Nedstengningen av Norge etter koronautbruddet i fjor førte til rekordhøy arbeidsledighet i Norge. Derfor ble det i april 2020 midlertidig åpnet for at alle arbeidsledige kunne ta utdanning og samtidig motta dagpenger, så lenge de ikke mottok støtte fra Lånekassen.

Regelendringen førte til at flere enn tidligere tok da utdanning med dagpenger, viser en ny analyse fra Nav. De fleste av disse tok høyere utdanning. Men av de ledige som var registrert i utdanning, var det også flere enn før med yrkesfaglig utdanning.

I analysen har Nav undersøkt hvem som benyttet seg av muligheten til å ta utdanning med dagpenger. Nav har sammenlignet tall fra september 2019 og september 2020, fem måneder etter den midlertidige regelen ble innført.

Analysen ser også på hvem av dem som tok utdanning høsten 2020, som ikke ville hatt denne muligheten med regelverket som gjelder fra oktober 2021.

Kompetanseheving er et virkemiddel som kan bidra til omstilling i arbeidsmarkedet, og at flere kommer tilbake i jobb.

Flere tok høyere utdanning og yrkesfag

I alt 7.000 dagpengemottakere var registrert i utdanning i september 2020. Det var 5.800 flere enn på samme tid året før.

Hele tre av fire av disse tok utdanning på høyskole eller universitet. Flertallet av disse, 3.400 personer, hadde fullført en høyere utdanning tidligere.

– Kompetanseheving er et virkemiddel som kan bidra til omstilling i arbeidsmarkedet, og at flere kommer tilbake i jobb, sier seniorrådgiver Johannes Sørbø i Nav i en pressemelding.

– Både høyere ledighet og at det ble enklere å ta utdanning kan ha spilt inn for at flere kombinerte utdanning med dagpenger. Mange måtte også regne med at det ville ta lenger tid å komme i jobb, noe som kan ha gjort det mer aktuelt å ta utdanning, sier Sørbø.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Foto

PARADOKS: – Det er et paradoks at de nye reglene kanskje særlig ser ut til å ramme gruppen som tar yrkesfaglig utdanning, samtidig som man ønsker at flere skal gjøre nettopp dette, sier seniorrådgiver Johannes Sørbø i Nav. (Foto: Ingar Næss)

Utdanning styrker jobbmuligheter

Av de 7.000 som tok utdanning med dagpenger i 2020, hadde rundt 1.000 personer grunnskole som høyeste fullførte utdanning.  I 2019 gjaldt dette 200 av de 1.200 dagpengemottakerne som tok utdanning.

– Det har lenge vært et ønske om å få flere arbeidsledige som mangler fullført videregående skole til å fullføre, særlig på yrkesfag. Som følge av den midlertidige regelendringen har noen flere med lav utdanning fått økt kompetanse, sier Sørbø.

Tidligere forskning viser at fullført videregående skole eller utdanning på fagskole gir bedre muligheter på arbeidsmarkedet.

Yrkesfag med tiltak eller dagpenger

Nav har de siste årene kunnet gi yrkesfaglig opplæring på videregående eller fagskolenivå som et tiltak til arbeidssøkere. I september 2020 var det om lag 600 arbeidssøkere som deltok i yrkesfaglig opplæring som et arbeidsmarkedstiltak. Det er en tredobling sammenlignet med året før.

Blant dem som i 2020 kombinerte dagpenger og utdanning, var det 1.400 arbeidsledige som tok yrkesfaglig opplæring, enten på videregående eller fagskole.

Utvidet mulighet til å ta utdanning med dagpenger kan derfor se ut til å være et mer effektivt virkemiddel for å få flere arbeidssøkere til å fullføre yrkesfaglig utdanning, konstaterer Nav.

Det er et paradoks at de nye reglene kanskje særlig ser ut til å ramme gruppen som tar yrkesfaglig utdanning.

Unge under 25 år faller ut

Før april 2020 var hovedregelen at utdanning ikke kunne finansieres med dagpenger. Fra oktober 2021 er regelen igjen strammet inn, men det er enklere enn før pandemien.

Det er fortsatt ikke meningen at dagpenger skal fungere som en alternativ studiestøtte til lån fra Lånekassen. En fare ved å ta utdanning med dagpenger er at det kan forlenge tiden en person er arbeidsledig – gi en innlåsingseffekt, ettersom personer under utdanning ikke søker like aktivt etter nye jobber som andre arbeidsledige, påpeker Nav. På den annen side kan utdanning bedre mulighetene for å få ny jobb.

Innstrammingene i det nye permanente regelverket som trådte i kraft 1. oktober i år, innebærer blant annet at bare helt arbeidsledige og personer over 25 vil år ha mulighet for å kombinere utdanning og dagpenger.

Nærmere 60 prosent av dem som tok utdanning med dagpenger høsten 2020, ville ikke hatt mulighet til dette med det nye regelverket. Totalt 42 prosent av dem som tok videregående opplæring med dagpenger i 2020, var under 25 år.

– Det er et paradoks at de nye reglene kanskje særlig ser ut til å ramme gruppen som tar yrkesfaglig utdanning, samtidig som man ønsker at flere skal gjøre nettopp dette. Samtidig gjenstår det fortsatt å se hvordan det nye regelverket faktisk vil virke, sier Sørbø.