Færre unge voksne har fullført videregående i Norge enn i andre land

I Norge er det 17 prosent av voksne i alderen 25-34 år som ikke har fullført videregående skole. Dette er to prosentpoeng høyere enn gjennomsnittet for alle OECD-land, forteller Kunnskapsdepartementet i en pressemelding.

 – Dette viser hvor viktig regjeringens satsing på videregående er. Videregående opplæring er en forutsetning for å få en varig tilknytning til arbeidslivet, sier kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V).

Statsråden er bekymret over den høye andelen som ikke har fullført videregående utdanning.

– At nærmere én av fem unge voksne ikke har fullført videregående er bekymringsfullt, blant annet fordi det blir stadig vanskeligere å få innpass i arbeidsmarkedet uten videregående opplæring. Det kan gi økonomiske følger, men også en større sjanse for at de faller utenfor  fellesskapet, har mindre tilhørighet og føler mindre mestring. Samtidig går arbeidslivet glipp av folk og kompetanse de trenger, sier Melby.

Tallene for fullføring i videregående framkommer i Education at a Glance, som er OECDs årlige indikatorrapport for utdanningssektoren.

Rapporten gjør det mulig å sammenligne Norge med andre OECD-land når det gjelder blant annet deltakelse i og gjennomføring av utdanning, utdanningsnivå, ressursbruk og hvordan landene organiserer undervisningen. 

Flere unge fullfører

Samtidig som det er mange voksne som ikke har fullført videregående, er Norge blant landene med sterkest vekst i fullføring av videregående for dem under 25 år. Mellom 2013 og 2019 økte andelen som fullfører med 8,7 prosentpoeng.

Blant dem som begynte i videregående opplæring i 2014, har nesten 80 prosent fullført videregående opplæring. Det er rekord, poengterer Kunnskapsdepartementet.

Også Island har bedret gjennomføringen i videregående, mens gjennomføringen gikk ned i Finland, Danmark og særlig Sverige i løpet av disse årene.

– Dette er svært positive tall. Regjeringens ambisjon er at ni av ti skal gå ut av videregående med vitnemål i 2030, men det er fortsatt en vei å gå. Derfor har regjeringen lagt frem Fullføringsreformen, som vil bidra til at enda flere fullfører, sier Melby.

Norge bruker mest på utdanning

Ingen andre land som bruker mer på skole, utdanning og forskning enn det Norge gjør, målt i andelen av bruttonasjonalproduktet. Gjennomsnittet i OECD erpå 4,9 prosent, mens Norge bruker 6,6 prosent.

Norge ligger også høyt på listen over hvor mye penger som brukes per elev og student og andelen voksne som deltar i formell eller uformell kompetanseheving.