Én av to flyktninger er i jobb

108 832 flyktninger i alderen 15-66 år var registrert sysselsatt i Norge ved utgangen av 2019. Det utgjør en andel på 52,7 prosent. I hele befolkningen var tilsvarende andel på 72,7 prosent, viser rapporten Flyktninger i og utenfor arbeidsmarkedet 2019  fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Forskjellen på rundt 20 prosentpoeng mellom flyktninger og hele befolkningen under ett har ligget stabilt de siste ti årene. Botid, utdanningsnivå og kjønn er blant faktorene som påvirker sysselsettingen, viser rapporten.

Flere sysselsatt med lengre botid

Blant dem som har bodd mindre enn fire år i Norge, deltar mange i introduksjonsprogrammet for flyktninger. De er derfor utenfor arbeidsmarkedet.

Blant dem med botid på 4-6 år ligger sysselsettingen på 47,4 prosent, og i gruppen med 7-9 års botid er andelen på 55 prosent. I gruppene med botid på mellom 10 og 25 år ligger nivået nokså jevnt på like under 60 prosent.

Gruppen med lengst botid, 25 år og mer, hadde 63 prosent sysselsatte.

Menn kommer raskere i arbeid

Botid i Norge øker ikke sysselsettingen i like stor grad i alle grupper av flyktninger. SSB-rapporten viser for eksempel at menn kommer raskere i arbeid enn kvinner.  Det er spesielt store kjønnsforskjeller i menns favør blant dem med botid på under 10 år.

Det er også forskjeller etter hvilket land flyktningene kommer fra.

Blant dem med lik botid er det flere i jobb blant flyktninger fra Eritrea, Etiopia og Afghanistan enn blant flyktninger fra Syria, Irak og Somalia.

I de tre sistnevnte gruppene og blant flyktninger fra Afghanistan er det store kjønnsforskjeller i sysselsetting i menns favør.

Utdanning har stor betydning

Personer med kun grunnskole som høyeste fullførte utdanning, har desidert lavest sysselsetting, både blant flyktninger og i befolkningen totalt. Ettersom halvparten av flyktningene kun har grunnskole, trekker denne gruppen gjennomsnittet en del ned hos flyktninger totalt sett, påpeker SSB.

Flyktninger som har gjennomført videregående skole eller høyere utdanning i Norge, ligger derimot tett opp til sysselsettingsgraden for hele befolkningen på samme utdanningsnivå. Flyktninger med fullført videregående utdanning har generelt høyere sysselsetting enn dem med kun grunnskole i befolkningen totalt.

Flyktninger bosatt i 2015 og 2016

SSB-rapporten belyser også spesifikt de kullene som bosatte seg i Norge i 2015 og 2016. Flyktninger fra Syria utgjør en stor andel av disse, men det er også mange fra Eritrea.

De første årene i Norge preges av deltakelse i introduksjonsprogrammet, men i 2019 har flere i 2015-kullet kommet i arbeid. Flyktningene fra Eritrea ligger høyest med litt over 50 prosent sysselsatte, mens andelen er 41,3 prosent for de syriske flyktningene.

Det er særlig stor kjønnsforskjell i den syriske gruppen: 51,8 prosent av mennene er i jobb, mot 20,2 prosent blant kvinner. I gruppen fra Eritrea er andelene henholdsvis 56,1 og 36,4 prosent.

Kvinner fra Syria og Eritrea hadde imidlertid noe høyere andel under utdanning (inkludert introduksjonsprogrammet) enn menn.