MENING: Det å få barn er ikke en god strategi for å bli lykkeligere, men det er en god strategi for å oppleve mening og engasjement, ifølge NOVA-forsker Thomas Hansen.
Skynesher/iStock
Du blir ikke lykkeligere av å få barn
Dette er en forskningsartikkel fra Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet
Du trodde kanskje at barnløse eldre er mer ensomme og har dårligere livskvalitet?
En fersk litteraturgjennomgang av Thomas Hansen, forsker ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet vil kanskje overraske deg.
– Det er liten forskjell når det gjelder ensomhet, livstilfredshet og psykisk helse mellom de som får barn, og de som ikke får det. Det er en slags myte at man trenger barn for å få en god alderdom, sier Hansen.
I artikkelen har Hansen sett på internasjonal forskning om barnløse eldre. Han står bak flere studier om barnløshet, og har også forsket på barnløshet blant yngre voksne.
Forskningen viser at barn har liten effekt på livskvalitet og lykke for både yngre og eldre voksne.
Forskningsnyheter fra OsloMet
Velferd.no har en avtale med OsloMet om publisering av artikler med forskningsnyheter, som er produsert av medarbeidere ved OsloMet. Denne artikkelen er tidligere publisert på nettsidene til OsloMet.
Barn påvirker ikke lykken
Undersøkelser viser at cirka ni av ti unge voksne, verden over, planlegger å få barn. Norske studier viser at det er flere grunner til at mange ønsker å bli forelder, blant annet å oppnå mening, identitet, selvrealisering, å møte kulturelle forventninger, følelsesmessige berikelse og lykke.
Dette til tross for at det er godt dokumentert at foreldrerollen ikke øker lykkefølelsen. Ifølge Hansen er den utbredte oppfattelsen av at man blir lykkeligere av å få barn, basert på etablerte myter om foreldrerollen.
– Barn påvirker livskvalitet på godt og vondt. Det er en del foreldre som har det vanskelig ikke til tross for at de har barn, men på grunn av at de har barn. Dette kan skyldes at relasjonen er krevende, at barna har problemer, eller at barna har blitt en kilde til skuffelse og ikke innfrir foreldrenes forventninger, forteller Hansen.
Hansen har tidligere poengtert at barn kan være lykketyver fordi de fører med seg ulike typer kostnader. Foreldre opplever ofte økte bekymringer, søvnmangel, tap av personlig frihet, økonomiske kostnader, og negative effekter på karriere og parforholdet.
Kan leve gode liv uten barn
Mange opplever det som en livskrise å ikke kunne få barn, og ufrivillig barnløshet rangeres som en av livets største påkjenninger. Likevel tyder forskning på at få ufrivillig barnløse opplever en vedvarende følelse av tap, og at de fleste tilpasser seg og finner andre kilder til mening, engasjement, samhold og støtte.
– Folk håndterer ufrivillig barnløshet ulikt. Noen kan nok oppleve denne forskningen som provoserende fordi de selv har båret med seg barnløsheten som et stort savn hele livet, sier Hansen.
At det går an å leve gode liv uten barn, kan være viktig kunnskap å ha med seg.
Ifølge Hansen er det også flere fordeler ved å være barnløs. Statistikk fra Australia, Storbritannia og USA viser at barnløse er lykkeligere, mer tilfredse med livene sine og opplever mindre psykologisk stress enn foreldre med hjemmeboende barn.
– At det går an å leve gode liv uten barn, kan være viktig kunnskap å ha med seg, særlig for de som er ufrivillig barnløse og som opplever en sorg over å ikke ha barn. Forskningen viser at det går greit med de fleste over tid, sier Hansen.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
VANSKELIG: Det er en del foreldre som har det vanskelig ikke til tross for at de har barn, men på grunn av at de har barn, påpeker Thomas Hansen, som har forsket på livskvalitet og aldring i mange år. (Foto: StudioVest/NOVA)
Velferdstjenester har stor betydning
Ifølge Hansen er det internasjonale forskjeller på hvor stor påvirkning barn har på foreldrenes livskvalitet. I land som mangler viktige velferdstjenester, er livet vanskeligere for yngre voksne med hjemmeboende barn og for eldre barnløse.
Dette skyldes at eldre blir sosialt og økonomisk avhengige av barna sine, og dermed er barnløse mer utsatt for manglende sosial støtte, psykiske problemer og ensomhet.
Gode velferdsordninger i Norge bidrar til å styrke livskvaliteten til småbarnsforeldre, men også til å styrke livskvaliteten til eldre barnløse.
Velferdstjenester gjør også livet lettere for yngre voksne med hjemmeboende barn, og gjør det blant annet lettere å kombinere foreldrerollen med karriere og egne interesser.
Ifølge Hansens forskning er foreldrelykken størst i land med mer familievennlig politikk og likestilling hjemme og på jobb. Nordiske studier er nærmest de eneste som viser at foreldre er minst like lykkelige og tilfredse som barnløse.
– Gode velferdsordninger i Norge bidrar til å styrke livskvaliteten til småbarnsforeldre, men også til å styrke livskvaliteten til eldre barnløse. De bidrar til å jevne ut forskjellene, og derfor er det ikke særlig effekt på livskvaliteten om du har barn eller ikke hverken blant yngre voksne eller eldre, forklarer Hansen.
Egen innstilling betyr mer enn antall barnebarn
En naturlig konsekvens av å ikke få barn, er at man heller ikke får egne barnebarn. Mange eldre opplever barnebarn som et positivt tilskudd i livet, men det å bli besteforelder har liten effekt på eldres livskvalitet:
– Eldre som opplever glede av å få barnebarn, ville nok hatt det omtrent like bra uten, fordi de ville engasjert seg i andre ting. Hverdagskontakt er viktigere for å være lykkelig, og for eldre er barn og barnebarn ofte en mer perifer kontakt enn partner og venner, sier Hansen.
Det viktigste for å ha høy livskvalitet er å ha en positiv innstilling, være utadvendt og å tiltrekke seg andre mennesker.
Hansen forteller at god livskvalitet primært henger sammen med personlighetstype og genetiske disposisjoner. Derfor får ikke objektive faktorer så stor betydning som man kanskje skulle trodd:
– Det viktigste for å ha høy livskvalitet er å ha en positiv innstilling, være utadvendt og å tiltrekke seg andre mennesker. Hvis du har disse egenskapene, så spiller inntekt og antall barnebarn en mindre rolle. Innstillingen du har til livet, vil avgjøre om du har det bra eller dårlig, sier Hansen og legger til:
– Jeg tror at mange synes det er skummelt å planlegge et liv uten barn, det er et veldig uvanlig livsvalg. Mange får barn for å sikre alderdommen mot ensomhet, depresjon og isolasjon, men i Norge er det en myte at barn kan fungere som en investering i fremtidig livskvalitet.
Hvorfor fortsetter vi å få barn?
Ifølge statistikk fra SSB (ssb.no) har Norge hatt rekordlav fruktbarhet tre år på råd. I løpet av de siste ti årene har norske kvinner gått fra å føde nesten to barn i snitt til å føde litt mer enn 1,5 barn.
En viktig grunn er at gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende har blitt høyere, og at dagens kvinner får færre barn enn tidligere generasjoner. Samtidig sees en liten økning i kvinner som forblir barnløse.
Vi er skapt for å leve i flokk, og vi er livredde for å havne utenfor.
Denne trenden har ført til at flere politikere, blant annet statsminister Erna Solberg, har oppfordret nordmenn til å få flere barn. Men hvorfor skal vi få flere barn om det ikke gjør oss lykkeligere?
– Jeg tror ikke ønsket om å få barn handler om ønsket om å bli lykkelig. Vi er skapt for å leve i flokk, og vi er livredde for å havne utenfor. Mennesker har noen psykologiske behov som trygghet, mening, engasjement og tilhørighet. Mange tenker nok at det å få barn er en sikker kilde til å fylle disse behovene, sier Hansen og poengterer:
– Det å få barn er ikke en god strategi for å bli lykkeligere, men det er en god strategi for å oppleve mening og engasjement.
Hansen tror ikke at fødselstallene vil synke enda mer dersom myten om foreldrelykken oppklares. Han forteller at drivet etter å få barn ligger så dypt forankret i mennesker at det skal veldig mye til å rikke på folks ønsker om å få barn.
