Dårlige levekår og diskriminering fører til ensomhet blant innvandrere
De fleste innvandrere er ikke ensomme. Innvandrere opplever likevel i større grad ensomhet og eksklusjon fra samfunnet enn den øvrige befolkningen, ifølge en analyse fra Statistisk sentralbyrå.
Norskfødte med innvandrerforeldre er ikke spesielt ensomme, men opplever noe oftere enn gjennomsnittet å være sosialt ekskludert, viser analysen.
I Levekårsundersøkelsen blant personer med innvandrerbakgrunn ble det spurt om hvor plaget de intervjuede var av ensomhet i løpet av de siste 14 dagene. Snaut én av fem (19 prosent) innvandrere oppga at de var litt plaget, og snaut én av ti (9 prosent) at de var ganske mye eller veldig mye plaget.
I hele befolkningen var disse andelene henholdsvis 12 og 5 prosent, ifølge tall fra Levekårsundersøkelsen om helse gjennomført i 2015.
At innvandrere gjennomgående er mer ensomme enn befolkningen for øvrig, er i tråd med tidligere levekårsundersøkelser i Norge
Dårlig helse og dårlig økonomi
Innvandrere med relativt store helse- og økonomiske problemer er blant dem som i størst grad oppgir at de er mye plaget av ensomhet.
Blant innvandrere med helseproblemer som i stor grad begrenser deres deltaking i hverdagsaktiviteter, og blant dem med flest økonomiske problemer, er det mer enn 25 prosent som er sterkt plaget av ensomhet.
Andre utsatte grupper er de som er arbeidsuføre eller mottar arbeidsavklaringspenger (AAP), innvandrere som ikke har noen god venn i Norge, som ofte har vært utsatt for diskriminering og som har en ektefelle, forlovet eller kjæreste i utlandet.
Gruppene som er lite utsatt for ensomhet, er innvandrerne som oppgir å ikke ha økonomiske problemer, samt innvandrere med svært gode norskferdigheter og hyppig familiekontakt.
Polske kvinner er sjelden ensomme
Hvor utbredt ensomhet er, varierer etter opprinnelsesland. Innvandrerne fra Vietnam skiller seg ut med en svært lav andel som er mye plaget av ensomhet (3 prosent). Blant innvandrerne fra Irak og Iran er det til sammenligning henholdsvis 16 og 17 prosent som er mye plaget.
Når det gjelder kjønnsforskjeller, er de små. Men det er noen unntak.
Kvinner fra Sri Lanka, Tyrkia og Somalia gir i større grad uttrykk for at de er mye plaget av ensomhet enn menn fra de samme landene.
Blant polakkene er imidlertid bildet helt motsatt: Polske kvinner er sjelden plaget av ensomhet, mens mennene befinner seg omtrent på gjennomsnittet. Noe av forklaringen er sannsynligvis at mens vel en av fem gifte menn fra Polen ikke har ektefellen i Norge, har 99 prosent av gifte polske kvinner ektefellen sin her.
Diskriminering og dårlige norskferdigheter
SSB-analysen bekrefter de klare sammenhengene mellom økonomiske og helsemessige problemer og plagsom ensomhet, også når man sammenligner innvandrere som er like med hensyn til andre kjennetegn.
Jo flere økonomiske problemer, og jo dårligere helse, desto flere som rapporterer om ensomhet i løpet av de siste 14 dagene. I tillegg er det sammenheng mellom ensomhet og det å leie framfor å eie boligen, å snakke dårlig norsk og å ha opplevd diskriminering.
Å stå utenfor arbeidslivet ser derimot ikke ut til å ha nevneverdig betydning i seg selv, men arbeidslivstilknytning kan likevel ha indirekte betydning, ikke minst ved å sikre en bedre økonomi, påpeker SSB.
At leie av bolig har sammenheng med risikoen for ensomhet, kan skyldes at leieboliger ofte er midlertidige og mer kortvarige bosteder enn eierboligene, og at det tar tid å «slå rot» på et sted og etablere kontakt med naboer og venner, ifølge SSBs analyse.
Innvandrere fra Asia og Afrika mest utsatt
Innvandrere fra land i Afrika og Asia opplever i større grad ensomhet og sosial eksklusjon enn innvandrere fra andre land.
Mer enn én av tre innvandrere fra Asia og Afrika, 37 prosent, føler seg ekskludert fra samfunnet. Det er mellom to og tre ganger så mange som blant personer uten innvandrerbakgrunn. 24 prosent i samme gruppe har følt seg ensomme en del av tiden eller mer de siste 14 dagene, sammenlignet med 9 prosent i majoritetsbefolkningen.
Forskjellene er særlig tydelige blant menn. Én av tre menn som har innvandret fra land i Asia og Afrika, gir uttrykk for at de har følt seg ensomme noe av tiden eller mer, sammenlignet med snaut en av ti menn uten innvandrerbakgrunn. Blant kvinner er det små forskjeller.