Universell utforming hindres av travel byggebransje

820 millioner kroner var prislappen da hele Oslo-skolen skulle få universell utforming. Men nå er Oslo kommune redd for at prosjektet risikerer å bli utsatt. Det kommer frem i en sak i Handikapnytt.

Ifølge Undervisningsbygg Oslo KF, det kommunale foretaket som har ansvar for alle skolebyggene i Oslo kommune, har entreprenørene så mye å gjøre at de ikke får prioritert ombyggingen av skolene. Dessuten, hevder de, er det vanskelig å få tak i nok byggeledere med den riktige kompetansen.

– Foreløpig har vi ikke hatt økonomiske utfordringer. Det handler om hva som finnes av intern kapasitet og tilgjengelige ressurser i markedet, sier Thor Arne Jørgensen til Handikapnytt. Han leder teamet som arbeider med universell utforming og individuell tilrettelegging i Undervisningsbygg Oslo KF.

Massiv Oslo-utbygging får skylden

Jørgensen mener at det bygges så mye og så stort i hovedstadsregionen, at det er vanskelig å få nok hjelp til skoler som trenger universell utforming.

Det handler om hva som finnes av intern kapasitet og tilgjengelige ressurser i markedet.

Heldigvis har kommunen noen ess i ermet. Store utbygginger må ut på anbud, men mindre prosjekter kan utføres uavhengig av de store.

– Det vi i tillegg har gjort for å ha færrest mulig propper, er å ha egne rammeavtaler knyttet til sikring av trappeløp og en egen rammeavtale for levering av lydabsorbenter for å skape bedre lydmiljø på skolene, forteller Jørgensen.

De fleste skolebygg må ombygges

Undervisningsbygg forvalter rundt 170 skoler med 744 bygninger. For tre år siden ble alle kartlagt for å finne ut hva som skulle til for å få til universell utforming.

– Resultatet var at vi identifiserte 24.000 tiltak, forteller Jørgensen.

Det er noe å gjøre med ethvert skolebygg. Det er ikke så mange som ikke står på listen vår.

I 2013 fant Handikapforbundet ut at nesten 80 prosent av norske skoler er utilgjengelige for mange funksjonshemmede.

– Det er noe å gjøre med ethvert skolebygg. Det er ikke så mange som ikke står på listen vår. Det kan være alt fra de små tingene som at det mangler et skilt for at folk skal finne ut hvilken inngang de skal bruke, til at det mangler heis. Utgiftene spenner fra et par tusen kroner til 12–14 millioner kroner på en enkelt skole,forteller Thor Arne Jørgensen.

Håper på ferdigstillelse i 2025

Til tross for det han mener er en travel byggebransje, håper han likevel at de kan holde seg til den opprinnelige planen om å ferdigstille prosjektet i 2025.

Det er mye å gjøre hos oss, men ikke så mye at ikke entreprenørene rekker rundt.

– For å nå det, må vi kanskje senke ambisjonsnivået litt, eller få lengre tid til å gjennomføre alle de nødvendige tiltakene. Universell utforming av alle bygg klarer vi ikke uansett – det er helt umulig i enkelte bygg, sier Thor Arne Jørgensen.

Det skyldes at mange skolebygg fredet eller verneverdige.

Byggenæringen avviser kritikken

Byggebransjen avviser imidlertid Jørgensens kritikk.

– Det er mye å gjøre hos oss, men ikke så mye at ikke entreprenørene rekker rundt, sier Ole Henrik Ystehede til Handikapnytt. Han er direktør for Entreprenørforeningen – Bygg og Anlegg (EBA) i Oslo, Akershus og Østfold.

Han peker på at det har blitt betydelig roligere i byggenæringen i løpet av koronaperioden, og oppfordrer kommunen om å benytte anledningen nå.

– Det er prosjekter som pågår og som startet før koronakrisen, og det er sikkert hektisk i enkelte av dem. Men privatmarkedet raser jo. Oslo har vært et hett marked lenge, men med koronasituasjonen og den tilbakeholdenheten som vi ser i private investeringer, vil det i hvert fall ikke utfordre kapasiteten, sier han.