DIGITAL KOMPETANSE: Den nye generasjonen unge voksne med utviklingshemming ofte har høyere digital kompetanse enn de som jobber i støtteapparatet.
Monkeybusinessimages/iStock
– Unge utviklingshemmede har ofte mer digital kompetanse enn støtteapparatet
(Dette er en forskningsartikkel fra Fakultet for samfunnsvitenskap (SAM) ved OsloMet)
– Dermed mister de evner de hadde, og hverdagen deres blir veldig annerledes enn jevnaldrende som ofte bruker mobiltelefon og sosiale medier, sier førsteamanuensis Gerd Berget ved OsloMet.
Hun står bak en ny studie og har forsket på om unge utviklingshemmede får dekket informasjonsbehovet sitt.
– Barrieren er ikke alltid de kognitive evnene til brukerne, men mangel på digital kompetanse blant de som skal hjelpe, sier hun.
Med kognitive evner mener vi de hjernebaserte ferdighetene vi trenger for å utføre forskjellige oppgaver.
Forskningsnyheter fra OsloMet
Velferd.no har en avtale med OsloMet om publisering av artikler med forskningsnyheter, som er produsert av medarbeidere ved OsloMet. Denne artikkelen er tidligere publisert på nettsidene til OsloMet.
Mister ferdigheter
I studien har Gerd Berget intervjuet 25 personer som jobbet på dagsenter, i vernede bedrifter, bofellesskap eller på videregående skoler med tilrettelagt opplæring. Deltakerne hadde ulike profesjoner, som vernepleiere, sosionomer, lærere, sykepleiere og sosialarbeidere.
Forskeren mener det er en utfordring at den nye generasjonen unge voksne med utviklingshemming ofte har høyere digital kompetanse enn personalet.
Derfor er det veldig synd hvis disse ferdighetene ikke blir holdt vedlike.
– Vi har med en ny ung generasjon med utviklingshemmede som lærer en del om hvordan de kan bruke teknologi på skolen.
– Derfor er det veldig synd hvis disse ferdighetene ikke blir holdt vedlike og de ikke blir stimulert til å fortsette med det, påpeker Berget.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
Gerd Berget ved OsloMet har en doktorgrad i informatikk og forsker på om unge utviklingshemmede får dekket informasjonsbehovet sitt. (Foto: Benjamin A. Ward/OsloMet)
Går glipp av mye
Flere av deltakerne i studien skjønte ikke hvilket informasjonsbehov ungdommene har og hadde faktisk ikke tenkt på det før.
De yngre ansatte som var en del av støtteapparatet, hadde – ikke overraskende, bedre digitale kunnskaper og kunne hjelpe brukerne.
For eksempel kunne de hjelpe til med å kjøpe utstyr, lage kontoer og laste ned apper.
Det er ikke mangel på vilje til å hjelpe det står på.
– Dette var viktig for brukerne. Du blir mindre selvstendig hvis du ikke selv kan ordne enkle ting på mobilen, som for eksempel å bestille en bussbillett eller en kinobillett, forklarer Berget.
– Hvis de ikke får den hjelpen de trenger, går de glipp av en stor del av det å være ung i dag og som er en naturlig del av ungdommers liv.
Etterlyser etterutdanning
Forskeren konkluderer med at det er behov for etterutdanning i digital teknologi for ulike yrkesgrupper.
– Heldigvis er dette en utfordring som det burde være lett å gjøre noe med, sier hun.
– Det er ikke mangel på vilje til å hjelpe det står på. Støtteapparatet er positive, men det er en problemstilling de ikke har forholdt seg til eller hatt noe bevissthet rundt. Dermed har det heller ikke blitt en del av rutinene.
Referanse
Berget, G.: The Information Needs of the End Users Have Never Been Discussed: An Investigation of the User-intermediary Interaction of People with Intellectual Impairments. In Proceedings of the 2020 Conference on Human Information Interaction and Retrieval (CHIIR’20), March 14-18, 2020, Vancouver, Canada. New York: ACM. ACM Digital Library (2020).
