KORONAERFARING: Strenge restriksjoner på hvordan ungdom kan leve livet sitt, får umiddelbare konsekvenser for opplevd livskvalitet.
Sladic/iStock
– Ungdom betaler en høy pris for lojalt å følge smittevernreglene
Tre uker etter at regjeringen hadde stengt ned skoler og store deler av samfunnet, spurte helseforskere på OsloMet ungdommer mellom 16 og 19 år en rekke spørsmål om hvordan de hadde det.
Studien er et øyeblikksbilde av hvordan koronasituasjonen påvirket ungdommenes liv der og da.
– Selv om vi forventet at de opplevde dårligere livskvalitet i denne perioden, var det overraskende at livskvaliteten var såpass lav, sier førsteamanuensis Kirsti Riiser ved OsloMet. Hun er en av forskerne bak studien.
Ungdommene i studien hadde en livskvalitet som var betydelig lavere enn gjennomsnittet er i Europa til vanlig. De rapporterte om en livskvalitet ned mot de 15 prosentene av ungdom som skårer lavest på livskvalitet til vanlig.
Vi ser at ungdommene tidlig i pandemien hadde god kompetanse på smittevern.
Riiser understreker at livskvalitet er en subjektiv opplevelse. Det handler ikke bare om vi har det generelt bra eller dårlig, men hvordan hver enkelt av oss rapporterer at vi har det på en rekke områder i livet. Om forholdet til venner og familie, hvordan vi har det på skole og jobb, om vi har tid til oss selv, og om vi har det bra psykisk og fysisk.
Forskningsnyheter fra OsloMet
Velferd.no har en avtale med OsloMet om publisering av artikler med forskningsnyheter, som er produsert av medarbeidere ved OsloMet. Denne artikkelen er tidligere publisert på nettsidene til OsloMet.
God kompetanse om smittevern
Forskerne spurte også om kunnskapen de hadde om smittevernstiltak, og hvordan de fulgte rådene i praksis.
– Her er ser vi at ungdommene tidlig i pandemien hadde god kompetanse på smittevern. De viste god kunnskap om avstand, håndvask og begrensninger på sosial kontakt, og rapporterte selv at de var opptatt av å følge rådene.
– Undersøkelsen tyder på at helsemyndighetene lykkes med å nå ut til denne gruppen med viktig helseinformasjon om koronasituasjonen, sier Riiser.
Hvordan de bruker informasjonen
Når forskerne vurderer ungdommers helsekompetanse, ser de blant annet på hvordan de finner helseinformasjon, hvordan de vurderer og bruker informasjonen.
Det handler ikke bare om å gjengi helseinformasjon, men også om hvordan de forstår og bruker informasjonen i sitt eget liv.
De gjorde som de fikk beskjed om, men undersøkelsen tyder på at dette har gått utover livskvaliteten.
Her viser undersøkelsen at de fleste fikk informasjon om korona og smittevern fra familie og tradisjonelle medier som TV og aviser.
Pliktoppfyllende ungdommer
– Studien bekrefter at i en tidlig fase av pandemien var ungdommene flinke, pliktoppfyllende og lojale mot helsemyndighetenes anbefalinger, men det hadde en pris.
– De gjorde som de fikk beskjed om, men undersøkelsen tyder på at dette har gått utover livskvaliteten, sier hun og understreker at det er en viktig lærdom at denne formen for strenge restriksjoner på hvordan ungdom kan leve livet sitt, får umiddelbare konsekvenser for opplevd livskvalitet.
Riiser sier at selv om mange ungdommer er aktive i digitale kanaler og lever mye av sine liv der, så viser denne forskningen at mindre fysisk kontakt med venner og andre sosiale begrensninger fortsatt er helt avgjørende for helsetilstanden til denne gruppen.
Referanser
Fakta om undersøkelsen
- Undersøkelsen ble gjennomført digitalt, og ble distribuert via e-post og sosiale medier som Facebook, Instagram, Twitter og Snapchat.
- Dataene ble samlet inn i uke 15 og 16 i 2020
- 2205 ungdommer i alderen 16-19 år deltok
- Det var betydelig flere jenter enn gutter som svarte
- Undersøkelsen inkluderte spørsmål om generell helsekompetanse, informasjonskilder, kunnskap om smittevern og helserelatert livskvalitet
