– Sykes rettssikkerhet avhenger av omtale i mediene

– Rettsikkerheten til den enkelte blir avhengig av at man orker å stå fram i media, og at journalisten tar saken, sier leder av AAP-aksjonen, Elisabeth Thoresen.

AAP-aksjonen, eller arbeidsavklaringspenger-aksjonen, er en forening som er kritisk til innstramninger i arbeidsavklaringspenger og trygd. De mener at de som blir langvarig syke, skadede eller uføre må sikres bedre velferdsordninger.

AAP-aksjonen mener de ser et bekymringsfullt mønster i sakene der syke og uføre står fram med sine Nav-historier i media. De har fått inn flere saker der rettighetene til syke og uføre har blitt innvilget etter medieoppslag.

BEKYMRET: Elisabeth Thoresen (til høyre) i AAP-aksjonen har fått inn flere saker der rettighetene til syke og uføre har blitt innvilget etter medieoppslag.

Foto

Stian Lysberg Solum / NTB Scanpix

– Det viser at altfor mange får urettmessig avslag på AAP eller uføretrygd, sier Thoresen.

En underskog

Lederen for AAP-aksjonen er bekymret for alle de som har fått urettmessig avslag, men som aldri står fram i mediene.

– Det er dessverre en hel underskog av mennesker med historier der Nav urettmessig har avvist søknader, men som ikke står fram i mediene med sine saker. Hvilken rettssikkerhet gjelder for dem, spør hun.

– Hvorfor gjøres det så mange feil i Nav?

– Det er Nav som tolker og implementerer regelverket. Når det gis nye lover fra Stortinget, tar det ifølge Nav selv tid før lovverket «setter seg» hos dem. I praksis betyr det at de kan fatte en masse gale vedtak før de finner ut at måten de har implementert lovverket på, er helt feil, sier hun.

De kan fatte en masse gale vedtak før de finner ut at måten de har implementert lovverket på, er helt feil.

Thoresen viser til at Trygderetten flere ganger har sagt at Nav har tolket loven altfor strengt. 

– Kronisk syke ender opp som forsøkskaniner for lovverket fram til sakene prøves i Trygderetten. Men mange har hverken krefter eller ressurser til å klage på vedtaket, og det blir aldri noen trygderettssak. I tillegg fraråder Nav å klage på det. Det er helt urimelig, sier hun.

Les også debattinnlegg fra Elisabeth Thoresen: Hvorfor kan dere ikke lytte, Nav?

Mener AAP-aksjonen bommer

Foto

MEDIEOMTALE AVGJØR IKKE: «Det er ikke slik at en sak omgjøres bare fordi den får medieomtale», poengterer fungerende ytelsesdirektør Bjørn Lien i Nav. (Foto: Nav)

Bjørn Lien, fungerende ytelsesdirektør i Nav, mener Thoresen bommer med kritikken.

«Det er ikke slik at en sak omgjøres bare fordi den får medieomtale. Det skal heller ikke være slik at Nav fraråder folk å klage. Vi er veldig opptatt av at like saker behandles både likt og riktig, og at folk klager både på vedtak og service. Dette er svært viktig for oss. For det er nettopp gjennom å motta klager at vi kan lære og rette opp», skriver han i en mail til Velferd.no.

Han peker dessuten på at det at en sak blir omgjort etter en klagebehandling, ikke nødvendigvis betyr at den var feil behandlet i første omgang.

«I en klageomgang er det vanlig at vi mottar nye og vesentlige opplysninger som avgjør utfallet når saken behandles på nytt. Dette er også vanlig når en sak behandles i Trygderetten», skriver han.

Pressen har en svært viktig rolle.

Lien vedgår imidlertid at andre instanser kan komme til å trekke andre slutninger i den samme saken.

«Det skjer selvsagt at Trygderetten eller domstolene er uenige i vurderingene vi har gjort. Disse tilbakemeldingene tar vi alltid med oss når vi vurderer behovet for praksisendring», sier han.

Pressen er likevel viktig

Lien understreker samtidig at pressen spiller en viktig rolle i disse sakene, nettopp fordi Nav kan gjøre feil.

«Våre avgjørelser har stor betydning for folks liv og feil kan ramme enkeltmennesker hardt. Selv om vi gjør vårt beste for å behandle saker korrekt, kan vi dessverre også gjøre feil. Det har hendt at feil har blitt oppdaget og rettet opp nettopp fordi en pressehenvendelse har ført til ny gjennomgang av saken. Pressen har en svært viktig rolle. De skal rette et kritisk blikk på Nav og vi setter pris på at de gjør det»

Frykten for dårlig omdømme

Advokat Olav Sylte i Advokatfirmaet Sylte har selv jobbet med Nav-saker som har blitt omgjort etter mediedekning.

– Det er helt åpenbart at medieomtale av saker påvirker beslutninger. Det er naturligvis ikke alltid sånn, men det er en klar sammenheng, sier han.

FRYKT FOR DÅRLIG OMDØMMEØMME: Medienes påvirkning kan delvis forklares med frykten for dårlig omdømme, mener advokat Olav Sylte. Bildet er tatt i en annen sammenheng.

Foto

Tor Erik Schrøder / NTB Scanpix

Han forklarer medienes påvirkning delvis med frykten for dårlig omdømme for eksempel i Nav.

– Det er nærliggende å tenke at overordnede og saksbehandlere ikke orker å ha mye negativ oppmerksomhet rundt saken, og dermed endrer et vedtak. Alle er jo interessert i godt omdømme, sier han.

Det er helt åpenbart at medieomtale av saker påvirker beslutninger.

Sylte påpeker at det ikke bare gjelder Nav, men at alle offentlige og private bedrifter vil være opptatt av å ha et godt omdømme.

– De siste ti årene har man både i det offentlige og i det private brukt store summer på å bygge omdømme. Et dårlig omdømme svekker tilliten. Og viktigheten av et godt omdømme forsterkes av sosiale medier. Derfor har de interesse av å investere mye i omdømmet sitt, sier han.

Skjønnsmessige vurderinger

I en del Nav-saker er det mulig å komme til ulike konklusjoner basert på samme informasjon, påpeker Sylte.

De siste ti årene har man både i det offentlige og i det private brukt store summer på å bygge omdømme.

– Mange av de avgjørelsene som skal treffes er jo skjønnsmessige vurderinger, så det vil ofte være muligheter for å komme til en annen avgjørelse når man går gjennom saken en gang til, sier han.

Han påpeker dessuten at saken blir bedre opplyst ved å få offentlighetens søkelys på seg. At rettssikkerheten er avhengig av mediedekning, mener han imidlertid at er overdrevet.

– Men det er uansett prinsipielt uheldig at man skulle måtte presse gjennom mediene for å få et vedtak omgjort, i stedet for å gjøre en grundig vurdering med en gang, sier han.

Avgjørelser uten faglig forankring

Elisabeth Thoresen i AAP-aksjonen mener det er kritikkverdig at veiledere i Nav, som ikke nødvendigvis har helsefaglig bakgrunn, tar helsefaglige avgjørelser når de vurderer helsetilstanden opp mot arbeidsevne.

Det er nærliggende å tenke at overordnede og saksbehandlere ikke orker å ha mye negativ oppmerksomhet rundt saken, og dermed endrer et vedtak.

– Det opplever vi hele tiden. Når saken da kommer opp i mediene, blir det både tydelig at Nav ikke har nok kunnskap om hvordan sykdomsforløp kan oppleves for den enkelte, og hvilke feil Nav har gjort i sine vurderinger i den enkelte sak, sier hun.

Veilederen vet ikke nok

Thoresen mener et minimum bør være at Nav setter seg inn i hvilke konsekvenser ulike sykdommer og skader har i den enkeltes hverdag når de skal vurdere om personen er ‘syk nok’ for trygd, AAP eller andre ordninger. Vanlig prosedyre er at Nav-veilederen ber om en legeerklæring hos den enkelte pasients lege, før arbeidsevnen vurderes av Nav.

– Men de unnlater ofte å spørre legen «hvordan påvirker denne sykdommen din pasient i hverdagen?». Det er et nøkkelspørsmål, sier hun.

Det hele minner om en svunnen tid hvor man skal ut i slavearbeid.

Hun tror at det å spørre hvordan personen fungerer i hverdagen kunne hjulpet veilederen til å forstå at denne personen faktisk ikke kan jobbe, eller at hen trenger mye tilrettelegging for å fungere i arbeid.

– I stedet trekker de sine egne slutninger basert på diagnosen på papiret. Og det er problemet, sier hun.

Streng arbeidslinje

Ifølge Thoresen ender det ofte med at Nav-veilederen bare sender personen fra tiltak til tiltak, men der personen opplever akkurat de samme plagene på ny arbeidsplass, nettopp fordi Nav ikke vet nok om hvor inngripende ulike diagnoser er.

Det går på det at mange av disse sakene tåler ikke dagens lys når mediene kommer på banen.

– Arbeidslinjen håndheves strengt. Det hele minner om en svunnen tid hvor man skal ut i slavearbeid. Når disse sakene kommer ut i mediene og fagfolk får uttale seg, ser man hvor urimelig Nav i mange tilfeller har agert, sier hun.

– Men kan det ikke også være at Nav er redd for dårlig omdømme, og gjør om et vedtak bare fordi de er redde for mer negativ oppmerksomhet?

– Nei, det tror jeg ikke, det er i alle fall ikke tilfellet i de sakene jeg har sett. Jeg tror Nav selv innser at de har gjort feil. Det går på det at mange av disse sakene tåler ikke dagens lys når mediene kommer på banen, sier hun.