SV savner krisehjelp til de mest sårbare barna

– Når skoler og barnehager er stengt, må barn og voksne tilbringe mer tid i hjemmet med voldsutøver. Alarmtelefonen for barn og unge opplever massiv økning i pågang, og krisesentrene venter stort press. Likevel kom det ingen nye krisetiltak for dem som kanskje rammes hardest av samfunnets nedstengning. Det gjør meg livredd, sier stortingsrepresentant Freddy André Øvstegård fra SV i kommentarer sendt til NTB.

Fredag la regjeringen fram ytterligere krisetiltak, først og fremst rettet mot bedrifter som er rammet av koronakrisen.

– Regjeringen somler

Øvstegård lurer på hvor det blir av tiltakene som Stortinget bestilte da de behandlet regjeringens første krisepakke forrige uke.

– Når Stortinget ba om egne krisetiltak for å styrke barnevernet, krisesentrene og alarmtelefonene, var det fordi det haster. Nå somler regjeringen med oppfølgingen, og jeg er redd for at sårbare mennesker må betale prisen for det. Ingen skal rammes av tragedie fordi vi ikke stilte opp da det gjaldt som mest, sier Øvstegård.

– Hvorfor bruker vi ikke store penger på de små som også trenger vår hjelp? spør han.

Mange er bekymret for at barn som lever i hjem der de kan være utsatt for vold eller overgrep, eller har foreldre med psykiske problemer, nå er overlatt til seg selv. De får ikke det pusterommet de har hatt på skolen eller i barnehagen til vanlig.

Får flere henvendelser

Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) ønsker å forsikre SV om at det er høy oppmerksomhet om de mest sårbare barna.

– Jeg er smertelig klar over at barn og unge som fra før av har det vanskelig hjemme, nå kan få det enda verre når barnehager og skoler er stengt, sier han til NTB.

Ropstad viser til et behov for å bruke litt tid for å forsikre om at tiltakene er «velbegrunnede og gjennomtenkte» og bygger på de tjenestene som allerede finnes. Han vil også unngå å etablere parallelle, kortsiktige løsninger.

Statsråden fremholder at barnevernet har en samfunnskritisk oppgave i å opprettholde forsvarlige barnevernstjenester og gi god omsorg i institusjonene.

– Det samme er krisesentertilbudet. Det finnes per i dag flere hjelpetelefoner for barn og unge, og flere har også et chattilbud. Mange av de eksisterende ordningene har allerede utvidet sine åpningstider i disse dager. De fleste merker en økning i henvendelser, sier Ropstad.

Kan få gå på skolen

Fredag la barne- og familiedirektoratet (Bufdir) ut en veileder til lærere og barnehageansatte om hvordan de skal snakke med foreldre og barn for å kunne hjelpe dem som ikke har det bra hjemme.

Regjeringen har sagt at skolene og barnehagene skal gi et tilbud til sårbare barn og foreldre som trenger avlastning, ikke bare til barna av foreldre som jobber i helsevesenet og har andre samfunnskritiske funksjoner.

Justisminister Monica Mæland (H) har bedt lærerne holde kontakten med elevene sine for å kunne ta vare på de sårbare barna, selv om de ikke sees på skolen.

– For noen barn er læreren den eneste trygge voksenpersonen de har i sin nærhet, sa hun på en pressekonferanse fem dager etter at skolene stengte 12. mars.