– Satsingen på varig tilrettelagt arbeid dekker ikke behovet
I forslaget til statsbudsjett for neste år vil regjeringen øke bevilgningen til varig tilrettelagt arbeid (VTA) med 39 millioner kroner. Økningen vil ifølge regjeringen gi om lag 300 nye VTA-plasser.
Varig tilrettelagt arbeid (VTA) er et tiltak for personer som mottar, eller i nær framtid ventes å få innvilget uføretrygd, og som har behov for spesiell tilrettelegging og tett oppfølging.
– Det er bra at regjeringen har en satsing på VTA i budsjettforslaget, og regjeringen skal ha ros for å ha prioritert dette over tid, sier kommunikasjonssjef Flemming Trondsen i bransjeorganisasjonen ASVL til Velferd.no.
Han fastslår samtidig at økningen er for liten til å dekke behovet for VTA-plasser. Ifølge ASVL er det behov for en mer enn dobbelt så stor økning som det regjeringen legger opp til.
– Vi har beregnet at det er behov for minimum 800 nye VTA-plasser per år. Det er beregnet ut fra avgangskullene i videregående og har ikke tatt med dem som står i kø for tiltaket, sier Trondsen.
ASVL organiserer om lag 200 arbeidsinkluderingsbedrifter, og medlemsbedriftene har i alt 6.000 VTA-plasser.
– Positivt, men ikke veldig kraftfullt
Også Arbeid & Inkludering, den andre store bransjeorganisasjonen for arbeidsinkluderingsbedrifter, forventer en videre opptrapping av satsingen på varig tilrettelagt arbeid.
– Det er positivt at opptrappingen til VTA-området forsetter – selv om 39 millioner ikke er veldig kraftfullt. Behovene er store, men regjeringen har levert bra på dette området over tid. Men opptrappingen må fortsette, sier direktør Kenneth Stien i Arbeid & Inkludering.
– De fleste utviklingshemmede står utenfor arbeidslivet. Her er VTA viktig. Men ikke bare for denne gruppen. Svært mange med uføretrygd har behov for gode tilrettelagte arbeidstilbud. Det er god samfunnsøkonomi å øke innsatsen på dette, sier han.
Økning til arbeidsmarkedstiltak
I forslaget til statsbudsjett ligger det også en økning på 825 millioner til arbeidsmarkedstiltak rettet mot personer som står uten arbeid. Ifølge regjeringen vil denne bevilgningen gi om lag 7.000 tiltaksplasser.
Økningen i tiltaksplasser er positiv, men regjeringen burde vært tydeligere på at personer med nedsatt arbeidsevne skal prioriteres, mener Kenneth Stien.
– 825 millioner kroner er mye penger relativt sett, men de kommer i grevens tid. Det har ikke kommet noen tiltakspakker på dette området tidligere, påpeker han.
I bevilgningen er det ikke øremerket hvor mye som skal gå til personer med nedsatt arbeidsevne. Prioriteringene i bruken av midlene er det Nav som avgjør.
Det er altså ikke bare snakk om å få de som har blitt arbeidsledige som følge av koronakrisen tilbake i arbeid.
– Det er viktig at koronaledige får tilbud som gjør at de raskt kommer i jobb. Men vi skulle ha ønsket at regjeringen ga en enda klarere prioritering av personer med nedsatt arbeidsevne i dette budsjettet, sier Stien.
– For det er altså ikke bare snakk om å få de som har blitt arbeidsledige som følge av koronakrisen tilbake i arbeid. Hvis vi ikke forsterker innsatsen rettet mot dem som står lengst unna arbeid, vil mange av disse bli uføretrygdet. Det er ikke bra for den enkelte, det er ikke bra for bedriftene som kommer til å trenge arbeidskraft, og på ingen måte bra for samfunnsøkonomien, poengterer han.
Rekordlavt i fjor
Ifølge Stien var tiltaksinnsatsen for personer med nedsatt arbeidsevne på et rekordlavt nivå i fjor, med kun 41.000 plasser for denne gruppen.
– Dette har bedret seg noe i 2020, men behovene er store. Innenfor rammene av arbeidsmarkedstiltakene må det derfor komme en forsterket satsing på tiltak for gruppen nedsatt arbeidsevne, og disse tiltakene må innrettes slik at de treffer på riktig måte. Så får vi se om det er tilstrekkelig for å hindre at økningen i antall uføretrygdede fortsetter å vokse, sier direktør Kenneth Stien i Arbeid & Inkludering.