GRANSKINGSRAPPORT: Granskingsutvalgets leder Finn Arnesen (t.h) og overleverer rapporten om trygdeskandalen til arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen.
Lise Åserud / NTB scanpix
Knusende kritikk fra granskerne av trygdeskandalen
Store deler av offentlig forvaltning fikk knusende kritikk da utvalget som har gransket trygdeskandalen, la fram sin sluttrapport tirsdag.
– Både Nav, Arbeids- og sosialdepartementet, Trygderetten, påtalemyndigheten og domstolene har sviktet. Hovedansvaret ligger hos Nav og departementet, fastslo professor Finn Arnesen, som har ledet utvalget.
Granskingsutvalget er krystallklart på at det juridiske hovedspørsmålet: EUs trygdeforordning gir ikke anledning til å avslå krav om syke-, pleie-, og arbeidsavklaringspenger utelukkende fordi en mottaker oppholder seg i et annet EØS-land.
Et flertall i utvalget mener at reglene har vært praktisert feil helt siden EØS-avtalen ble inngått i 1994. Dette spørsmålet er for øyeblikket til behandling i EFTA-domstolen, men flertallet mener at jussen i hovedsak har vært den samme siden 1994, og at man derfor allerede nå bør gå inn og undersøke saker før 2012.
Hvor mange saker det kan dreie seg om mellom 1994 og 2012, har utvalget ingen oversikt over.
Kritikk av Trygderetten
Selv om utvalget mener hovedansvaret ligger hos Nav og departementet, er rapporten fra utvalget klar på at også andre deler av forvaltningen har sviktet.
Utvalget er kritisk til at Trygderetten ikke gjorde mer for å sikre raskere regelverksavklaring.
«Trygderetten kunne også oppdaget feilen tidligere. Trygderetten har imidlertid manglet effektive tiltak for å sikre kunnskapsdeling, og dette har medført at dommerne har hatt varierende forutsetninger for å se EØS-relaterte problemstillinger. Det har heller ikke her vært systematisk oppmerksomhet mot trygdeforordningene eller den øvrige EØS-rettens betydning for anvendelsen av folketrygdens krav om opphold i Norge», skriver utvalget i sin rapport.
Svikt i alle ledd
Utvalget fastslår også at verken påtalemyndigheten, forsvarere eller domstolene har problematisert forholdet mellom folketrygdlovens oppholdskrav og EØS-regelverket.
«Påtalemyndigheten har selvstendig ansvar for det rettslige grunnlaget for straffeforfølgning, også ved anmeldelser fra offentlige forvaltningsorgan. Påtalemyndigheten har likevel i svært liten grad etterprøvd de vurderingene Nav har gjort. Domstolene har plikt til å anvende EØS-retten på eget initiativ. Det har de ikke gjort i disse sakene», skriver granskingsutvalget i sin rapport.
«Samlet bærer behandlingen i straffesakssporet preg av at forvaltningens lovforståelse ukritisk er lagt til grunn», konkluderer utvalget
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
MÅ VENTE: Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) sier mange fortsatt må vente på dagpenger fra Nav. Lise Åserud / NTB scanpix
Statsråden beklager
Det var en ydmyk arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen som mottok granskingsrapporten tirsdag.
– Granskingsrapporten bekrefter en systemsvikt hvor nær samtlige instanser gjennom en årrekke har sviktet på dette området, konstaterte han.
– Det er ekstra alvorlig fordi konsekvensene for en del av de berørte har vært svært store. Det øverste politiske ansvaret ligger nå hos meg og hos regjeringen, og vi – og jeg som ansvarlig statsråd – skal fortsette å rydde opp, sa arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen da han mottok rapporten fra granskingsutvalget.
– Om lag 1.100 personer er rammet av urettmessige tilbakebetalingskrav siden 2012. Av disse har 849 fått omgjort vedtakene om tilbakekreving. Nav har utbetalt 56 millioner kroner. I tillegg er det slettet gjeld på 55 millioner kroner, fortalte Røe Isaksen.
I tillegg til dette kan 3.000 personer være rammet av urettmessige avslag, stans eller avkorting av ytelser.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
TIDENES SKANDALE: Trygdeskandalen ble kjent på en pressekonferanse 28. oktober i fjor med daværende arbeids og sosialminister Anniken Hauglie, daværende Nav-direktør Sigrun Vågeng og daværende riksadvokat Tor-Aksel Busch.(Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix)
«Tidenes skandale»
Granskingsutvalget som la fram sin rapport i dag, ble oppnevnt kort tid etter at trygdeskandalen ble kjent på en dramatisk pressekonferanse 28. oktober i fjor. På den pressekonferansen stilte daværende arbeidsminister Anniken Hauglie, daværende Nav-direktør Sigrun Vågeng og daværende riksadvokat Tor-Aksel Busch.
Saken har vært omtalt som «tidenes skandale i offentlig sektor».
De fortalte da at en rekke mottakere av Nav-ytelser urettmessig var dømt til fengsel fordi Nav hadde tolket EUs trygderegler feil. Samtidig hadde flere tusen feilaktig fått krav om å betale tilbake penger de hadde mottatt fra Nav.
Saken har vært omtalt som «tidenes skandale i offentlig sektor» og gjaldt personer som hadde mottatt sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger under opphold i land i EU-/EØS-området.
Både politikere, Nav og rettsvesenet har erkjent at de har sviktet.
Ifølge Navs praktisering av reglene har det vært en forutsetning for å få disse ytelsene at man oppholder seg i Norge. Dette har imidlertid vist seg å være i strid med den nye trygdeforordningen for EU/EØS som trådte i kraft i 2012, noe som ble bekreftet i granskingsrapporten som ble lagt fram i dag.
Både politikere, Nav og rettsvesenet har erkjent at de har sviktet. Ikke engang Høyesterett oppdaget feiltolkningen at regelverket, da retten hadde en av Nav-sakene til behandling.
At det har sviktet i alle ledd, bekreftes i den nye granskingsrapporten.
Har lovet å rydde opp
På pressekonferansen i fjor høst der trygdeskandalen ble kjent, lovte Anniken Hauglie at regjeringen skulle snu alle steiner for å finne ut hva som hadde skjedd.
Sigrun Vågeng forsikret samtidig om at Nav ville prioritere høyt å rette opp i sakene der folk urettmessig hadde mistet ytelser de hadde krav på.
– Jeg beklager til de som er berørt av saken og kan forsikre alle om at vi tar dette på største alvor. Vi setter inn betydelige ressurser på å behandle sakene til de berørte som har mistet retten til ytelser, som har måttet tilbakebetale ytelser og de som har blitt anmeldt, sa Vågeng.
Nå er Hauglie ute av regjering og Vågeng har sluttet som Nav-direktør, og det er fortsatt mye som gjenstår i oppryddingen etter skandalen.
Mens Nav har jobbet med å rydde opp, har regjeringen blant annet etablert en særskilt ordning for erstatningssakene etter trygdeskandalen. Regjeringen har også oppnevnt en uavhengig nemnd som skal behandle klagesaker i forbindelse med feilbehandling av EØS-saker i Nav.
Samtidig jobber Gjenopptakelseskommisjonen med en rekke saker der folk feilaktig kan ha blitt dømt i trygdeskandalen.
Les også: Leder: Vi må bli kvitt lover som lyver
Ting tar tid
Mange ofre for Nav-skandalen må imidlertid vente lenge før de får endelig svar på hva som skjer med deres sak. Arbeidet med sakene er blant annet blitt forsinket på grunn av koronapandemien.
Akutt behov for saksbehandlere i Nav som følge av pandemien gjør at gjennomgang av trygdeskandale-saker blir satt på vent, fortalte Arbeids- og sosialdepartementet i april.
Nå har Nav som mål at alle saker som gjelder forhold etter juni 2012 skal være ferdigbehandlet innen utgangen av i år.
Så langt har Nav har gjennomgått 1.171 tidligere krav om tilbakebetaling som kan ha vært i strid med EØS-reglene. 604 mottagere har fått tilbakebetalt til sammen 23 millioner kroner, ifølge Aftenposten.
Den største utbetalingen er på litt over en million kroner.
Det vil imidlertid ennå gå lang tid før alle de juridiske avklaringene om tilbakebetaling, erstatning og oppreisning for ofrene for trygdeskandalen, i første rekke de som urettmessig har sonet i fengsel, er klare, påpeker avisen.
Vi snakker om et grovt overtramp fra staten mot disse menneskene.
Krever oppreisning for ofrene
Granskingsrapporten som ble lagt fram i dag, skal behandles på Stortinget. Men allerede før den ble lagt fram, har opposisjon krevd at ofrene for skandalen må få oppreisning.
En politisk løsning må på plass for å gi ofrene for skandalen et solid plaster på såret, fastslår Freddy Øvstegård fra SV, som sitter i Stortingets kontrollkomité for SV.
– Vi må gi en skikkelig oppreisning. Vi snakker om et grovt overtramp fra staten mot disse menneskene. Dette er det fortsatt ingen som har tatt ansvar for, så det blir noe av det viktigste framover, sa han til NTB før helgen.
Fakta om granskingsutvalget
Utvalget ble oppnevnt i statsråd fredag 8. november og har vært ledet av Finn Arnesen, professor i europarett ved Universitetet i Oslo. Arnesen har tidligere gjort utredninger, forsket og forelest om problemstillinger i skjæringsfeltet mellom EØS-rett og norsk rett.
Granskingsutvalget har hatt i oppdrag å gjøre en grundig og fullstendig gjennomgang av feilpraktiseringen av adgangen til å motta sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger ved opphold i et annet EØS-land.
Utvalget er bedt om å belyse alle relevante sider av saken :
• Arbeids- og sosialdepartementets håndtering og rolle i saken, herunder også innlemming av EUs trygdeforordning 883/2004, styring av/dialog med Nav og behandlingstid, fram til november 2019. I denne sammenheng skal også informasjon fra regjeringen til Stortinget vurderes.
• Nav og Trygderettens håndtering og rolle i saken.
• Kartlegge og vurdere bakgrunnen for Arbeids- og velferdsetatens tolkning og praktisering av trygdeforordningen og øvrig EØS-rett knyttet til muligheten for å ta med seg sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger ved midlertidig opphold i andre EØS-land.
• Påtalemyndighetenes og domstolenes håndtering av sakene, og eventuelle andre saker i det sivile rettssystemet. Vurderingene skal ikke utfordre påtalemyndighetens og domstolenes uavhengighet.
• Vurdere om praksis før 2012 også må gjennomgås.
Utvalget skal også redegjøre for læringspunkter som avdekkes, blant annet for å ivareta rettssikkerheten til personer som mottar ytelser fra Nav.
