Redusert livskvalitet blant unge i koronatiden

Koronapandemien har hatt en sterk negativ effekt på ungdoms livstilfredshet og subjektive opplevelse av livskvalitet. Det går fram av en undersøkelse blant ungdomsskoleelever i Oslo.

Undersøkelsen ble igangsatt da alle skoler i Norge hadde vært stengt i omtrent seks uker, og alle osloskoler drev digital hjemmeundervisning. Samtidig var det var sterke begrensninger på organisert fritidstilbud og på fysisk samvær med personer utenfor familien.

Undersøkelsen er gjort av forskningsinstituttet Nova ved Oslomet i samarbeid med Utdanningsetaten i Oslo kommune, og er presentert i en artikkel i siste nummer av Tidsskrift for Den norske legeforening.

Stor koronaeffekt

Svarene i undersøkelsen er sammenlignet med en undersøkelse blant unge i Oslo fra våren 2018, og de viser at koronarestriksjonene har vært en stor belastning for mange unge:

• Andelen gutter med høy skår på livstilfredshet i Oslo har gått ned fra 88 prosent i 2018 til 71 prosent under koronarestriksjonene.
• Andelen jenter med høy skår på livstilfredshet har gått ned fra 78 prosent og til 62 prosent.

Reduksjonen i livstilfredshet og subjektiv livskvalitet kan sannsynligvis forklares både av en sterk begrensning på aktiviteter som gir trivsel, og av bekymring for smitte, mener forskerne.

Redusert sosial ulikhet

Det mest overraskende funnet er at den sosiale ulikheten i livskvalitet er redusert under koronapandemien, forteller forskerne bak studien.

Tidligere undersøkelser viser at ressurssterke unge er mer tilfredse med livet enn ungdom med en mindre privilegert bakgrunn. Det er også tilfelle i den nye studien, men ikke i like stor grad som før.

«Andelen med høy livstilfredshet holdt seg stabil på et lavt nivå i undersøkelsene blant ungdom med lavest karakter og fra lav sosioøkonomisk bakgrunn. Derimot var det færre som rapporterte høy livstilfredshet under covid-19-restriksjonene blant dem med gode karakterer og dem fra familier med høy sosioøkonomisk status», skriver forskerne i Tidsskrift for Den norske legeforening.

Kan lære av studien

Forskerne mener de reduserte sosiale ulikhetene kan forklares med at de ressurssterke til vanlig deltar mer i organisert idrett og andre stimulerende fritidsaktiviteter. Bortfallet av aktiviteter som skaper glede og mening i hverdagen, vil derfor særlig ramme privilegert ungdom.

Funnene i undersøkelsen kan gi en pekepinn om hvordan man kan bidra til bygge ned de sosiale forskjellene i livskvalitet blant unge, mener forskerne.

«Studien kan tyde på at de store sosiale forskjellene vi vanligvis ser i livskvalitet kan reduseres ved å inkludere barn og ungdom fra ressurssvake hjem i slike fritidsaktiviteter», påpeker de.