Norge topper lista over oppvekstvilkår for barn

Torsdag lanseres rapporten «World of influence: Understanding what shapes child well-being in rich countries» der oppvekstvilkårene for barn i 41 EU- og OECD-land er målt.

Samlet scorer Norge høyest på de seks faktorene som regnes som avgjørende for å gi barn god livskvalitet: sosiale velferdsordninger, utdanning, helse, økonomi, samfunn og miljø.

Hakk i hæl følger Island og Finland. Disse tre landene er best når det gjelder velferdsordninger som tilgang til barnehager, førskoletilbud og foreldrepermisjon.

Faller på velvære

Når det gjelder opplevelsen av en lykkelig barndom, havner derimot Norge samlet sett på tredjeplass, bak Nederland og Danmark. På enkeltfaktoren mentalt velvære er norske barn helt nede på en 11. plass, men scorer noe bedre på fysisk helse (8. plass) og ferdigheter, der Norge havner på topp.

Unicef har blant annet målt selvmordsraten blant unge i alderen 15–19 år. Her havner Norge på en 16. plass med 5,1 selvmord per 100.000 unge. Til sammenligning er tallet for Hellas 1,4.

Rapporten viser også at ett av 100 barn i verden er deprimerte. Her havner Norge på en 22. plass med 12,1 prosent. Blant annet sliter mange jenter med et negativt kroppsbilde.

Samtidig sier rundt åtte av ti norske barn at de har gode familierelasjoner og får støtte hjemmefra. Dette regnes som den viktigste faktoren for å gjøre barn tilfredse med livet.

27 prosent er overvektige

Også når det gjelder overvekt blant barn, havner Norge nokså langt nede på lista på en 19. plass. Mer enn ett av fire norske barn, 27 prosent, er overvektige, ifølge Unicefs oversikt.

Japanske barn er minst overvektige (14 prosent), mens USA ikke overraskende topper lista med 42 prosent.

Tallene uroer generalsekretær Camilla Viken i Unicef Norge.

– Det er svært bekymringsfullt at vi som har ressurser nok til å sikre barna en god oppvekst, mislykkes med å få til dette på viktige områder. Verken tallet på overvekt eller psykiske helseplager og selvmord går ned i Norge. Her har vi fortsatt en stor jobb å gjøre, sier hun.

Lite medvirkning på skolen

65 prosent av norske barn oppgir at de i stor grad får være med på å bestemme ting hjemme. På skolen faller derimot graden av medvirkning. Her oppgir bare 41 prosent av barna at de får være med og bestemme, noe som plasserer Norge i bunnsjiktet av de 17 landene som er spurt om dette.

Viken mener dette bryter med barnerettighetene og dermed norsk lov.

– Barn skal bli lyttet til og bli tatt på alvor. De er viktige samfunnsdeltakere, sier hun.

I 2018 fikk Norge klar beskjed fra FNs barnekomité om at barns rett til medvirkning i Norge ikke oppfylles godt nok.

– Når det gjelder skole, må elevrådet bestå i opplæringsloven og ikke fjernes, slik det er foreslått nå, sier Viken.

Rapporten viser også at norske barn er på topp blant 11 land når det gjelder skjermbruk. I 2018–19 brukte barn i Norge 3,5 timer i snitt på skjerm.