Norge mangler over 20.000 vernepleiere
Bare én av ti ansatte i tjenester til personer med utviklingshemming har vernepleierutdanning. Det går fram av en ny rapport, «Ingen tid å miste», fra Fellesorganisasjonen (FO) og Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming (NAKU).
– Dette er skremmende lite. Vi har anbefalt tidligere at minst syv av ti bør ha høyere utdanning, hvorav de fleste bør være vernepleiere, sier forbundsleder Mimmi Kvisvik i FO i en pressemelding.
FO er fagforeningen og profesjonsforbundet for barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere.
Den nye rapporten viser også høy bruk av ufaglærte, og Kvisvik mener regjeringen må legge en strategi for å få ansatt flere vernepleiere.
– Det handler om brukernes trygghet når én av tre ikke har formell kompetanse. Vi trenger en egen opptrappingsplan det neste tiåret, og det haster. Dette bør bli et tema for neste statsbudsjett, sier Kvisvik.
Liten bedring fra 70-tallet
Utredninger og tilsyn har lenge dokumentert uforsvarlige forhold i tjenester til personer med utviklingshemming. I 1973 konkluderte Lossius-utvalget med at «neppe noe arbeidsfelt har vært så avhengig av å benytte ’ufaglært’ arbeidskraft». Da var andelen vernepleiere på sju prosent. På nærmere 50 år har andelen økt med omtrent tre prosent.
Karl Elling Ellingsen er professor ved NTNU og leder av NAKU. Han har siden 2018 ledet utvalget som står bak den nye rapporten. Han mener utviklingen går for sakte.
– Høyere andel ansatte med vernepleierutdanning er en forutsetning for faglig forsvarlige tjenester. Det handler om å gi personer med nedsatt funksjonsevne mulighet til personlig utvikling og livsutfoldelse på lik linje med andre, sier Ellingsen.
Bør lovfeste kompetansen
Kvisvik mener det er på tide å lovfeste vernepleierkompetansen i kommunene.
– Vernepleiere blir stadig mer ettertraktet og jobber i alt fra rusomsorg og sykehjem til kriminalomsorgen og skoleverket. For å sikre riktig kompetanse i kommunale tjenester til personer med utviklingshemming må det lovfestes, sier hun.