KRAFTIG KRITIKK: Opptjente verdier i attføringsbedriftene kommer ikke attføringstiltakene og deltakerne til gode, fastslår Riksrevisjonen.
Vidar Ruud/NTB
Navs attføringstilskudd brukes feil
Det er sterkt kritikkverdig at Nav ikke har bedre kontroll på pengene som går til arbeidsmarkedstiltakene varig tilrettelagt arbeid (VTA) og arbeidsforberedende trening (AFT). Det slo Riksrevisjonen fast da den årlige revisjonen av statens regnskaper for 2019 ble lagt fram tirsdag.
Riksrevisjonen la samtidig fram ti enkeltundersøkelser, deriblant en undersøkelse Navs forvaltning av tilskudd til arbeidsmarkedstiltak arrangert av forhåndsgodkjente tiltaksbedrifter.
I 2019 utbetalte Arbeids- og velferdsetaten 2,84 milliarder kroner i tilskudd til 292 tiltaksarrangører. Om lag 16.200 personer deltok hver måned i et AFT- eller VTA-tiltak.
Pengene skal ikke gå til deler av bedriftene som ikke har med arbeidsmarkedstiltak å gjøre.
Tilskuddet kommer ikke attføringen til gode
Det er spesielt Navs manglende kontroll med de økonomiske verdiene som tjenes opp gjennom tilskudd til arbeidsmarkedstiltakene som får gjennomgå.
Gjennomgangen viser at store deler av tilskuddene går til tiltaksbedrifter som går med overskudd, men at mye havner i andre deler av bedriften enn der tiltaksplassene er. Dermed kommer ikke pengene attføringsarbeidet til gode.
– Pengene skal ikke gå til deler av bedriftene som ikke har med arbeidsmarkedstiltak å gjøre. Det er sterkt kritikkverdig at Nav ikke har god nok kontroll på dette, sier riksrevisor Per-Kristian Foss i en pressemelding.
KRAFTIG KRITIKK: Opptjente verdier i attføringsbedriftene kommer ikke attføringstiltakene og deltakerne til gode, fastslår Riksrevisjonen.
De fleste attføringsbedriftene går med overskudd, og over tid har de dessuten opparbeidet seg mye egenkapital. Stadig flere av disse bedriftene omorganiserer seg til konsern.
– Arbeid er en svært viktig inngang til deltakelse i samfunnet. Derfor er det avgjørende at midlene Stortinget bevilger til arbeidsmarkedstiltak, kommer de menneskene som trenger det, til gode, sier Foss.
«Tilskuddene brukes feil», heter det i pressemeldingen
Ville se om Nav hadde kontroll
Stortinget bevilger årlig i underkant av tre milliarder kroner til arbeidsmarkedstiltakene varig tilrettelagt arbeid (VTA) og arbeidsforberedende trening (AFT). Tilskuddene skal hjelpe mange tusen personer med nedsatt arbeidsevne ut i arbeid.
Tiltakene AFT og VTA arrangeres av forhåndsgodkjente tiltaksbedrifter som mottar tilskudd fra Nav. Etaten godkjenner bedriftene for fire år, før de må godkjennes på nytt.
Riksrevisjonen har utført dokument- og regnskapsanalyser av regnskapene til samtlige av de 292 forhåndsgodkjente tiltaksbedriftene. Analysene er fulgt opp med intervju i Arbeids- og velferdsdirektoratet.
«Målet med årets revisjon har vært å kontrollere at Arbeids- og velferdsetaten sikrer at forhåndsgodkjente tiltaksbedrifter disponerer statlige tilskudd i tråd med forskrift om arbeidsmarkedstiltak (tiltaksforskriften)», heter det i rapporten.
Sett opp mot tiltaksforskriften
Revisjonen har blant annet sett Navs praksis opp mot kravene i tiltaksforskriften. Denne forskriften setter blant annet krav om at attføring eller varig tilrettelagt arbeid skal være tiltaksbedriftens primærvirksomhet. Overskudd skal komme attføringsvirksomheten og deltakerne til gode.
Forskriften fastslår også at tiltaksplasser ikke skal virke konkurransevridende, og at kryssubsidiering ikke skal forekomme.
Lite kontroll
Riksrevisjonen konkluderer altså med at forskriften for gjennomføringen av tiltakene er innrettet på en måte som gjør det krevende å føre kontroll med at forskriften følges.
For eksempel skal Nav i utgangspunktet utføre relevante økonomiske analyser av tiltaksbedriftene, som nettopp skal vise hvorvidt attføring er bedriftens primærvirksomhet, om overskuddet kommer deltakerne og attføringsarbeidet til gode og om det forekommer kryssubsidiering.
Her konkluderer riksrevisjonen med at Nav ikke har innrettet kontrollen på en måte som gjør det mulig å føre skikkelig kontroll med at tilskuddene går til formålet.
Videre viser rapporten at flere av tiltaksbedriftene har god inntjening og har bygget opp solid egenkapital over tid, uten at det er mulig å spore at overskuddet kommer attføringstiltakene og deltakerne til gode.
«Når bedriften skal omorganiseres til konsern får datterselskapet som skal videreføre attføringsvirksomheten, tildelt til dels marginal egenkapital sammenlignet med kapitalen som tildeles morselskapet og andre datterselskaper. 25 av tiltaksbedriftene som er omorganisert til konsern fikk til sammen overført 128 millioner kroner av opptjent egenkapital på til sammen 986 millioner kroner. Tiltaksbedriftenes andel tilsvarer 13 prosent av samlet opptjent egenkapital. 10 av bedriftene fikk under 5 prosent av egenkapitalen. På denne måten kan opparbeidet overskudd gå tapt for attføringsarbeidet og for deltakerne», heter det i rapporten.
