GIKK AV: Trygdeskandalen førte til at Kjersti Monland gikk av som ytelsesdirektør i desember. Hun gikk over i en rådgiverstilling i Nav med en årslønn 1,2 millioner kroner, ifølge VG.
Gorm Kallestad / NTB scanpix
Nav utsetter jakten på ny ytelsesdirektør
I forrige uke – På Kristi himmelfartsdag – utløp fristen for å søke på jobben som ytelsesdirektør i Nav, ifølge stillingsannonsen Nav har publisert i en rekke medier.
Jobben ble ledig etter at Kjersti Monland i begynnelsen av desember i fjor kunngjorde at hun trakk seg fra sin stilling.
Monlands avgang var en direkte følge av trygdeskandalen, som innebar at folk var uskyldig dømt og fengslet for trygdesvindel, mens tusener urettmessig hadde fått krav om å betale tilbake ytelser de hadde mottatt fra Nav.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
UTSATT FRIST: Nav har gått bredt ut med annonser der de søker etter ny ytelsesdirektør. I annonsene ble søknadsfristen oppgitt til 21. mai, men den er nå utsatt til 22. oktober. Bildet viser en annonse i Aftenposten 4. april.
Ansettelsen utsettes
Da Monland gikk av, ble direktør Bjørn Lien i Nav Innlandet konstituert som ny, midlertidig ytelsesdirektør. Han skulle fungere i jobben mens Nav arbeidet med å få på plass en permanent løsning.
Søknadsfristen til stilling som ytelsesdirektør er utsatt til ny arbeids- og velferdsdirektør starter.
Nav har gått bredt ut med stillingsannonser som forteller at de er på jakt etter ny ytelsesdirektør. Det blir imidlertid ikke ansatt noen etterfølger etter Monland med det første. Ansettelsesprosessen er utsatt til høsten, får Velferd.no opplyst når vi etter den annonserte søknadsfristen 21. mai ber om innsyn i søkerlisten.
«Søknadsfristen til stilling som ytelsesdirektør er utsatt til ny arbeids- og velferdsdirektør starter», opplyser Nav i en e-post.
I statsråd 17. april utnevnte regjeringen skattedirektør Hans Christian Holte til ny arbeids- og velferdsdirektør etter Sigrun Vågeng. Han begynner i jobben som Nav-sjef 10. august.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
TRIGGES: – Jeg trigges av det oppdraget. Og de mulighetene som ligger der. Så får populariteten komme i annen rekke, sier Hans Christian Holte om det å skulle bli sjef for Nav. Andreas Agasøster Vatnøy, Skatteetaten
Ikke korona-utsettelse
Utsettelsen av prosessen med å ansette ny ytelsesdirektør skyldes ikke koronakrisen, men at den nye Nav-direktøren bør få et ord med i laget når denne sentrale stillingen skal besettes, ifølge Nav.
«Det følger helt naturlig av at ny arbeids- og velferdsdirektør ønsker å gjøre denne vurderingen etter at han har startet i jobben», forklarer HR-avdelingen i Nav i en e-post.
Nav opplyser at ny frist for å søke på jobben som ytelsesdirektør er 22. oktober, dvs. fem måneder etter opprinnelige fristen. Det betyr at Bjørn Lien vil fortsette å fungere i stillingen inntil videre.
Krevende jobb
Jobben som ytelsesdirektør innebærer et ansvar for at folk får de ytelsene fra Nav de har krav på. Det forutsetter blant annet at regelverket tolkes riktig, og det var her det gikk helt galt i det som i oktober ble kjent som trygdeskandalen – eller Nav- skandalen.
I pressemeldingen som kunngjorde at Monland gikk av som ytelsesdirektør, knyttet Nav avgangen direkte til trygdeskandalen og svikt på det området som var Monlands ansvar.
«Gjennom de siste ukene har Nav fått kraftig kritikk for sin håndtering av EØS-regelverket knyttet til kontantytelser. Tilliten til Nav er kraftig svekket og mange ansatte i Nav har en vanskelig arbeidshverdag», konstaterte Nav i pressemeldingen, som gikk ut 4. november.
Både Nav-direktør Sigrun Vågeng og Monland selv understreket av avgangen var frivillig.
«Jeg har kommet frem til at det er både nødvendig og riktig å sette på en ny leder som kan ta dette viktige arbeidet videre, samt styrke kraften til avdelingen i denne kritiske fasen», sa Monland i en kommentar til beslutningen om å gå av.
Da hun sluttet som ytelsesdirektør, gikk Monland gikk over i en stilling som seniorrådgiver i Nav. I den nye stillingen får hun 1,2 millioner i årslønn, 100.000 kroner mindre enn hun fikk som ytelsesdirektør, fortalte VG i desember.
Både ministeren og Nav-sjefen avviste kravene om deres avgang.
Krav om flere avganger
Kjersti Monland var den eneste som gikk fra sin stilling som følge av trygdeskandalen, selv om kravene var sterke om at både daværende arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie og Nav-direktør Sigrun Vågeng måtte gå av.
Både ministeren og Nav-sjefen avviste kravene om deres avgang. Hauglie forsvant imidlertid ut av regjeringen da statsminister Erna Solberg gjorde en ommøblering i januar. Da ble Hauglie erstattet av Torbjørn Røe Isaksen som arbeids- og sosialminister.
Både Solberg og Hauglie selv avviste at det var trygdeskandalen som førte til Hauglies regjerings-exit, mens opposisjon tolket det som en innrømmelse.
– Dette er en innrømmelse fra Erna Solberg om at Anniken Hauglie har et stort ansvar for Nav-skandalen. Det er det første jeg tenker, sa Eva Kristin Hansen (Ap) til NTB da det ble kjent at Hauglie skulle forlate regjeringen. Hansen var saksordfører for Stortingets kontrollsak om Nav-skandalen.
Vågeng går av før tiden
I likhet med Hauglie avviste Nav-direktør Sigrun Vågeng alle krav om å gå av da trygdeskandalen ble kjent. I slutten av januar kunngjorde hun imidlertid at hun ville slutte som Nav-sjef før tiden. Hun er ansatt på en åremålskontrakt som går ut i oktober, men fortalte at hun hadde bestemt seg for å gå av 1. august.
– Til sommeren har jeg gjort det jeg har sagt jeg skal gjøre i EØS-saken, og direktoratet skal samles i nye lokaler i august. Det er derfor et naturlig tidspunkt for meg å overlate ansvaret til en ny direktør, sa Vågeng da hun kunngjorde at hun ville slutte før kontrakten gikk ut.
Koronakrisen har ført til forsinkelser i oppryddingen etter trygdeskandalen, og den har samtidig ført til et press uten sidestykke på at Nav på å utbetale ytelser til permitterte og arbeidsledige og andre med behov for velferdsytelser. Den som etter hvert får jobben som ny ytelsesdirektør, vil dermed få mer enn nok å henge fingrene i.
