KLAGESAKER: Nav saksbehandlingstiden i dagpengesaker er nå tilbake til normalen, men rekordmange søknader vil sannsynligvis gi en tilsvarende økning i antall klagesaker.

Foto

Gorm Kallestad/NTB

Nav skal få 500 millioner ekstra for å takle koronapandemien

Publisert: 7. oktober 2020 kl 10.32
Oppdatert: 7. oktober 2020 kl 10.33

Det siste halve året har Nav opplevd et historisk press. De har mottatt nesten fem ganger så mange dagpengesøknader som i fjor og en rekordhøy ledighet har ført til at flere folk har hatt behov for oppfølging og veiledning. I tillegg har Nav jobbet intenst for å få på plass nye eller endrede ordninger besluttet i Stortinget, påpeker Arbeids- og sosialdepartementet i en pressemelding om forslaget til statsbudsjett for neste år.

Regjeringen foreslår å øke driftsbevilgningen til Nav midlertidig med 500 millioner kroner for å håndtere konsekvensene av koronapandemien.

– Presset på enkelte av Navs ytelser førte naturlig nok til at de måtte omprioritere innsatsen internt. En del oppgaver som ble nedprioritert i vår og sommer må tas tak i nå. Det er åpenbart at denne ekstraordinære situasjonen og konsekvensene av den kommer til å følge Nav inn i 2021. Det er derfor behov for en midlertidig styrking av Nav, sier arbeids- og sosialminister Henrik Asheim.

Venter flere klager

Saksbehandlingstiden i dagpengesaker nå tilbake til normalen, og en del ansatte som ble omdisponert, er tilbakeført til sine vanlige arbeidsoppgaver. Nav forventer likevel at situasjonen fremover blir krevende.

Rekordmange søknader vil sannsynligvis gi en tilsvarende økning i antall klagesaker, og det regjeringen regner med at ledigheten i 2021 forblir høyere enn vanlig.

Ifølge regjeringen vil ekstrabevilgningen gjøre Nav bedre rustet til å håndtere konsekvensene av koronakrisa, blant annet ved at man kan forlenge ansettelsene til personer som ble midlertidig ansatt for å håndtere koronakrisen.

Saken fortsetter under annonsen

– I denne situasjonen er det viktig å sikre oppfølging av ikke bare arbeidssøkere som er nær arbeidslivet, men også unge uten yrkeserfaring og dem som er dårligere stilt grunnet svakere kvalifikasjoner, språkkunnskaper eller helse. Konkurransen om stillingene har økt, og det kreves en sterkere innsats for å støtte disse arbeidssøkerne, sier Asheim.