Motvillige menn får skylden for lave fødselstall

Menn bekymrer seg mer for at barn gir økte utgifter, viser en fersk undersøkelse.

Kvinner ønsker seg i snitt 2,36 barn, mens menn ønsker seg 2,09 barn, viser en fersk undersøkelse fra Institutt for samfunnsforskning (ISF), skriver Klassekampen.

Det ble født 55.100 barn i Norge i 2018, som er det laveste fødselstallet i på mange år. Nå har forskere forsøkt å finne årsaken til den rekordlave fødselsraten.

Når kvinnene blir spurt om hvorfor de ikke har flere barn, svarer flere kvinner at partneren ikke ønsket det, mens flere menn svarer at de selv ikke ønsket seg flere barn.

Norske kvinner som var 45 år i 2018, hadde i snitt fått 1,98 barn. Det tilsvarende tallet for 2010 var 2,06, og i 2005 var det 2,1.

Betydelige kjønnsforskjeller

Når det kommer til årsak, avdekker undersøkelsen betydelige kjønnsforskjeller. Mens kvinnene er mest bekymret for den fysiske påkjenningen ved å få barn, svarer flere menn at de er bekymret for økte utgifter.

– Det kan være lurt å tenke på hva som gjør at mennene vil ha flere barn. Da ser det ut som økonomiske tiltak har størst potensial. Menn vil i større grad ha gratis barnehage og skolefritidsordning, mens kvinner er litt mer opptatt av tiltak som gir økt tid med barna, sier forsker Marte Strøm ved ISF.

Rapporten slår fast at det ikke er grunnlag for å konkludere med at lengden på permisjonen til far har noe å si for økt fruktbarhet. Heller ikke dårlig helse eller finanskrisen ser ut til å kunne forklare nedgangen.

– Viktig å nøste mer

7. 686 norske menn og kvinner deltok i undersøkelsen , som har vært koordinert av Folkehelseinstituttet.

Ifølge studien opplever menn oftere enn kvinner press fra partneren om å få flere barn. Samtidig opplever kvinner et større press fra samfunnet om å få barn.

– Dersom forskere konkluderer med at menns ønsker om barn er en årsak til at fødselstallene synker, er det viktig at en nøster mer i dette for å finne årsakene til det, sier Linda Marie Rustad i Kilden kjønnsforskning til NRK.