Mottakere av sosialhjelp og AAP opplever lavest livskvalitet

Flere undersøkelser har vist at personer med lav inntekt oppgir å ha lavere livskvalitet enn personer med høy inntekt. Men opplevelsen av egen livskvalitet varierer i ulike lavinntektsgrupper, viser en analyse fra Statistisk sentralbyrå.

Analysen tar for seg den opplevde livskvaliteten blant enslige forsørgere, barnefamilier med lav inntekt, minstepensjonister og mottakere av arbeidsavklaringspenger, sosialhjelp og uføretrygd.

Analysen bygger på levekårsundersøkelsen EU-SILC, der det har blitt samlet inn informasjon om blant annet subjektiv livskvalitet ved å spørre om tilfredsheten med livet, om man opplever det man gjør i livet som meningsfullt, og om tilstedeværelse av positive og negative følelser.

Lav skår blant sosialhjelpsmottakere

Av de gruppene er sosialhjelpsmottakere og mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP) de som i snitt skårer lavest på både tilfredshet med livet og opplevelse av mening.

Både blant mottakere av sosialhjelp og AAP oppgir rundt 30 prosent lav tilfredshet med livet og lav opplevelse av mening. Disse andelene har holdt seg stabile i perioden SSB har sett på. Den er betydelig høyere enn i befolkningen generelt, der 10 prosent oppgir lave skårer på tilfredshet med livet og opplevelse av mening.

Uføretrygdede oppgir også i gjennomsnitt lavere livskvalitet enn de andre utsatte gruppene, men noe høyere enn mottakere av sosialhjelp og AAP.

Enslige forsørgere oppgir i gjennomsnitt en lavere tilfredshet med livet, sammenlignet med både befolkningen i alt og med alle par med barn.

Par med barn og lav inntekt skiller seg derimot ikke signifikant fra resten av befolkningen når det gjelder tilfredshet med livet. Denne gruppen skårer nær gjennomsnittet til tross for at den i økende grad har falt utenfor arbeidslivet og oppgir økonomiske vansker.

Lavinntektsgrupper opplever oftere negative følelser

I tillegg til spørsmål om tilfredshet med livet og om man opplever det man gjør som meningsfullt, er folk også spurt om hvor stor del av tiden de føler seg glad (positiv affekt), bekymret og nedfor/trist (negativ affekt).

Svarene som er gitt på disse spørsmålene om følelser samsvarer i stor grad med de utsatte gruppenes skårer på de to indikatorene om tilfredshet med livet og opplevelse av mening.

Enslige forsørgere er noe mer bekymret eller triste enn andre barnefamilier, og aleneboende minstepensjonister opplever mer negativ affekt enn andre minstepensjonister og særlig andre eldre.

Par med barn og lav inntekt skiller seg heller ikke her vesentlig fra gjennomsnittet i befolkningen og er like ofte glade. Mottakere av uføretrygd, AAP og sosialhjelp er gruppene som kommer dårligst ut og som opplever mest bekymring eller tristhet. Likevel opplever omtrent åtte av ti overvekt av positive følelser også i disse gruppene.

Flere sosialhjelpsmottakere

Det har de siste årene vært en økning i både antall sosialhjelpsmottakere og i andelen blant disse som lever i husholdninger med lavinntekt, fra 49 prosent i 2010 til 70 prosent i 2018, ifølge SSBs analyse

Økonomiske vansker er utbredt blant sosialhjelpsmottakere og åtte av ti kan ikke betale en uforutsett utgift på 15 000 kroner. Sosialhjelpsmottakere står i stor grad utenfor arbeidslivet og har svak yrkestilknytning. Om lagrundt sju av ti sosialhjelpsmottakere som inngår  i SSBs analyse, tilhørte en husholdning uten noen helårsyrkesaktive.

Mange sosialhjelpsmottakere er innvandrere. Blant sosialhjelpsmottakerne er det også en stor andel aleneboende enslige forsørgere og par med barn og lav inntekt.

Det er også en del som i tillegg til sosialhjelp mottar arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd. Nesten en av fem sosialhjelpsmottakere mottar også arbeidsavklaringspenger .