Mindre prestasjonspress for skoleungdom i distriktene

– Uansett hvor ungdom bor, viser funnene at de aller fleste lever gode liv og driver med mange av de samme fritidsaktivitetene. Siden rammene rundt ungdomslivet kan være forskjellig i distriktet og i sentrale strøk, så er det overraskende at det er så mange likhetstrekk, sier NOVA-forsker Anders Bakken ved Oslo Met i en pressemelding.

Han har sammenlignet hvordan unge i distriktene og de sentrale strøkene ser på livet, gjennom tall fra Ungdata-undersøkelsen.

Undersøkelsen viser blant annet at mange unge har godt selvbilde, trives på skolen og liker foreldrene sine.

Ulike utdanningsplaner

De største forskjellene kommer til syne når det gjelder utdanningsplaner etter videregående. Mens 49 prosent av de unge i distriktene ser for seg å ta høyere utdanning, vil 63 prosent i sentrale strøk fortsette utdanningen etter videregående skole.

Unges utdanningsplaner kan påvirkes av holdninger i deres miljø. 

– Undersøkelsen viser at ungdom som vokser opp i spredtbygde strøk, ikke ser for seg å være like lenge i utdanningssystemet som ungdom fra resten av landet. Én mulig forklaring kan være at flere ønsker å bli fagarbeidere innen håndverksfag, og at man ikke trenger høyere utdanning for å oppnå det, sier Bakken.

Samtidig opplever ungdommer i distriktene mindre prestasjonspress i skolearbeidet enn andre ungdommer. Bakken mener dette kan henge sammen med planer om videre utdanning.

– Unges utdanningsplaner kan påvirkes av holdninger i deres miljø. I vennegjenger der skoleprestasjoner og karakterer er viktig, kan dette påvirke den enkeltes ønske om å studere, sier Bakken.