Mer penger til kriserammet Nav

Nav stilles for tiden på den største prøven i organisasjonens historie. Etaten hadde ennå ikke rukket å rydde opp i trygdeskandalen som ble avdekket i fjor høst, før koronautbruddet og nedstengningen av Norge traff både samfunnet som helhet og Nav med full tyngde.

Nav har knaket i sammenføyningene mens etaten har forsøkt å håndtere hundretusener søknader om dagpenger.

Noen kriseløsninger har kommet raskt på plass, men fortsatt mangler eksempelvis søknadsfunksjonen som skulle sikre permitterte full lønnskompensasjon, fortalte Nav på mandag.

– Vi var for optimistiske, sa beredskapsleder Yngvar Åsholt i Nav på mandag. Han henviste de permitterte til å søke om forskudd på dagpenger eller om sosialhjelp.

Nav må ha nok ressurser til å håndtere den ekstreme mengden søknader om dagpenger.

Tilleggsbevilgning i revidert budsjett

I revidert nasjonalbudsjett, som ble lagt fram tirsdag, kommer regjeringen den hardt prøvede etaten til unnsetning. I det reviderte budsjettet får Nav 700 millioner kroner ekstra for å ta unna den økte arbeidsmengden som følge koronakrisen.

– Nav må ha nok ressurser til å håndtere den ekstreme mengden søknader om dagpenger, utvikle nye løsninger og samtidig ivareta alle dem som ellers trenger hjelp fra Nav. Derfor bevilger vi betydelig mer penger, sier arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen i en pressemelding.

De 700 millionene kommer i tillegg til de 200 millionene Stortinget allerede har vedtatt.

Regjeringen foreslår også å forlenge midlertidige ordninger som er etablert under koronakrisen. Forslaget omfatter dagpenger, arbeidsavklaringspenger og lønnsplikt for arbeidsgiver.

Forlenget dagpengeperiode

Siden 12. mars har over 430.000 personer søkt om dagpenger, og nesten 90 prosent av disse skyldes permitteringer. Flere av dagpengemottakerne nærmer seg nå maksgrensen for mottak av ytelsen, som er på 52 eller 104 uker, avhengig av dagpengegrunnlaget.

Regjeringen har allerede forlenget dagpengeperioden ut juni. Nå foreslår de en ytterligere forlengelse ut oktober.

– Usikkerheten i arbeidsmarkedet er stor, og de som allerede er i ferd med å gå ut maksperioden på dagpenger, risikerer å møte unormalt høy ledighet og tøff konkurranse om jobbene. Nå utvider vi dagpengeperioden ut oktober, slik at de som har brukt opp sine dagpengerettigheter likevel skal kunne motta ytelsen i denne vanskelige perioden, sier Røe Isaksen.

Forlenget fritak fra lønnsplikt

Parallelt med dette utvider også regjeringen perioden permitterende arbeidsgiver har fritak fra lønnsplikt til ut oktober. Også denne perioden var fra før forlenget ut juni.

Dette vil bidra til å hjelpe bedrifter gjennom en vanskelig periode.

Maksimal fritaksperiode er i utgangspunktet 26 uker i løpet av en 18-månedersperiode. I denne perioden kan permitterte motta dagpenger. Etter fritaksperioden gjeninntrer arbeidsgivers lønnsplikt. Hvis det fortsatt er mangel på arbeid, må den permitterte sies opp for å ha rett til dagpenger.

– Forlengelsen av fritaksperioden innebærer at regningen for permitteringsperioden til og med oktober plukkes opp av staten, og ikke av bedriftene. Dette gjelder selv om den opprinnelige maksperioden på 26 uker er brukt opp. Dette vil bidra til å hjelpe bedrifter gjennom en vanskelig periode, sier Røe Isaksen.

Forlenget AAP-periode

I revidert nasjonalbudsjett foreslår regjeringen også å forlenge stønadsperioden for dem som mottar arbeidsavklaringspenger (AAP) i perioden som arbeidssøker.

Vi vil i tillegg fortløpende vurdere flere tiltak når vi ser hvordan den usikre situasjonen utvikler seg.

Personer på AAP kan i dag fortsette å motta ytelsen i inntil seks måneder i perioden som arbeidssøker. I den ekstraordinære koronasituasjonen kan det imidlertid bli utfordrende for denne gruppen å skaffe arbeid innenfor stønadsperioden på seks måneder, konstaterer regjeringen.

For å ta hensyn til dette vil mottakere av arbeidsavklaringspenger som per 29. februar 2020 hadde mindre enn fire måneder igjen av stønadsperioden, få forlenget stønadsperioden fram til utgangen av oktober.

– Vi vil i tillegg fortløpende vurdere flere tiltak når vi ser hvordan den usikre situasjonen utvikler seg, sier arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen.