Mer penger = økt tilfredshet med livet

Hvilken betydning har penger for hvor fornøyd du er med livet ditt? Det er blant spørsmålene som har blitt stilt av forskere som studerer lykke og livskvalitet.

Tidligere forskning har vist at det er en sammenheng mellom hvor god råd du har og hvor fornøyd du er med livet du lever. Dette bekreftes i en ny rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

«Tilfredsheten med livet øker nokså jevnt med økende inntekt», fastslår SSB i rapporten Økonomi, helse og livskvalitet. Den bygger på data fra levekårsundersøkelsen EU-SILC 2017, som er gjennomført av SSB.

Rapporten viser at graden av tilfredshet med livet har en sterk sammenheng med om man opplever problemer med å få endene til å møtes med husholdningens inntekter.

«Dette er i tråd med tidligere studier som peker på økonomiske problemer som en av de største lykke- eller ‘tilfredshetstyvene’ i det norske samfunnet», skriver SSB.

Høy inntekt = bedre helse

SSB-rapporten viser også at det er en klar sammenheng mellom økonomi og helse. Personer med lav inntekt og liten formue rapporterer betydelig oftere om helseproblemer enn de rikeste og mest formuende.

Inntekten synker nokså jevnt med økningen i helseproblemer, men er særlig lav for den lille gruppen med «svært dårlig» egenvurdert helse.

For mange med dårlig helse er utgifter knyttet til helseproblemer en kilde til bekymring og noe som kan gå ut over livskvaliteten, viser rapporten.

Blant personer med det SSB omtaler som «store aktivitetsbegrensninger i hverdagen», er det nesten tre av ti som opplever en eller flere helseutgifter som «svært tyngende».

I hele befolkningen er det sju prosent som opplever det.

Utgifter til tannbehandling er det som tynger aller mest.

Økonomisk utrygghet

Samlet sett viser rapporten at den økonomiske utryggheten er betydelig større blant personer med dårlig enn med god helse.

For eksempel utgjør andelen som synes det er forholdsvis vanskelig eller vanskelig å få pengene til å strekke til, eller som ikke ville klare en uforutsett regning, om lag én av tre blant dem med store aktivitetsbegrensninger på grunn av helseproblemer.

Blant dem uten slike begrensinger, gjelder det bare vel én av ti.

På den annen side viser tallene også at det store flertallet av dem som har nedsatt helse ikke har slike problemer. De aller fleste som blir syke, ser ut til å klare seg rimelig bra, påpeker SSB i den nye rapporten.