Mange innvandrere bor trangt – kan øke faren for koronasmitte

Nesten hver fjerde innvandrer i Norge (23 prosent) bor trangt. For resten av befolkningen gjelder det mindre enn én av ti (8 prosent), viser tall over boforhold i Norge fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Den norske befolkningens boforhold er særlig interessant under koronapandemien, fordi man tilbringer mer tid hjemme, og boligen har blitt viktigere enn før.

Dårlige boforhold kan samtidig gjøre mange deler av livet vanskelig, og trengsel og plassmangel kan ha konsekvenser for smittespredning, påpeker SSB.

Innvandrere har i gjennomsnitt dårligere boforhold enn den øvrige befolkningen, og enkelte innvandrergrupper er overrepresentert blant dem som har påvist koronasmitte og blant dem som er innlagt for behandling av covid-19. Derfor mener SSB det er særlig aktuelt å undersøke innvandreres boforhold nå under koronapandemien.

Forskjeller mellom innvandrergrupper

Selv om andelen som bor trangt, er tre ganger så høy blant innvandrere som i resten av befolkningen, er det store forskjeller i boforhold mellom ulike innvandrergrupper.

Halvparten av innvandrerne fra Somalia og Syria er trangbodde, og det samme gjelder om lag fire av ti innvandrere fra Pakistan og Marokko. Høy andel trangboddhet er det også blant innvandrere fra Etiopia, Afghanistan, Eritrea og Irak.

Blant innvandrere fra Øst-Europa er trangboddhet mindre utbredt. Én av fem polske innvandrere bor trangt, mens det gjelder én av seks fra Litauen.

Innvandrere fra Vest-Europa har boforhold på linje med den norske befolkningen. Både blant innvandrere fra Danmark, Storbritannia, Nederland og Finland er det færre enn én av ti som bor trangt.

Forskjell etter innvandringsgrunn

Andelen innvandrere som bor trangt, henger klart sammen med innvandringsgrunn. Blant flyktninger og familiegjenforente er henholdsvis 31 og 30 prosent trangbodde, mens det bare gjelder 18 prosent av arbeidsinnvandrere.

Store husholdninger øker også sannsynligheten for å bo trangt. Innvandrere fra Asia og Afrika bor i husholdninger som i snitt er noe større (3,3 personer per husholdning) enn personer uten innvandringsbakgrunn (2,9 personer per husholdning), mens innvandrere fra EU etc. bor i noe mindre husholdninger (2,7 personer).

Eldre bor sjeldnere trangt

Forskjellen i trangboddhet mellom ulike landgrupper holder seg imidlertid selv om man justerer for størrelsen på husholdningene. Ikke-innvandrere og innvandrere fra Norden har klart lavest andel trangbodde uavhengig av antall personer i husholdningen. Flyktninger og familieinnvandrere er oftest trangbodde, også når man kontrollerer for antall personer i husholdningen.

For flyktninger og familieinnvandrere er trangboddheten høyest blant unge og personer som er mellom 30 og 49 år gamle. Blant 30-åringene bor 34 prosent av flyktninger trangt. Det samme gjelder 31 prosent av familieinnvandrerne.

De som er 60 år og over, bor sjeldnere trangt. Omtrent 10 prosent av flyktninger, familieinnvandrere, arbeidsinnvandrere og utdanningsinnvandrere i denne alderen bor trangt. I den øvrige befolkningen bor færre enn en prosent av de over 60 trangt.