Lavere livskvalitet etter korona-tiltakene

Nordmenns livskvalitet er negativt påvirket av korona-tiltakene regjeringen innførte 12. mars. Det viser en webundersøkelse om livskvalitet som Statistisk sentralbyrå (SSB) gjennomførte fra 9. til 29. mars.

Intervjuene i undersøkelsen ble dermed gjort både før og etter at de inngripende koronatiltakene ble innført, da blant annet skoler og barnehager ble stengt. Resultatene kan dermed si noe om livskvaliteten til personer i dagene før og ukene etter at disse tiltakene ble innført, påpeker SSB.

Økt bekymring

I dagene før tiltakene ble innført svarer 25 prosent av befolkningen i alt at de er mye bekymret. Det er mulig at mange allerede disse dagene var mer bekymret enn normalt på grunn av koronasituasjonen, mener SSB, men bekymringen steg etter 12. mars.

Blant de som besvarte undersøkelsen denne dagen eller senere hadde andelen som er mye bekymret, økt til 31 prosent. Samtidig har det vært en tilsvarende nedgang i andelen som opplever lite bekymring.

Størst økning blant yngre enslige og innvandrere

Arbeidsledige er den gruppen som opplever mest bekymring både blant dem som svarte før 12. mars og blant de som svarte etter tiltakene ble innført. Økningen i bekymring er derimot større for yrkesaktive, hvor kanskje en betydelig andel frykter å miste arbeidet sitt, skriver SSB i presentasjonen av undersøkelsen.

Også blant pensjonister og personer over 65 år har bekymringen økt, men de er minst bekymret blant gruppene SSB har analysert.

Barnefamilier har en betydelig økt bekymring, men den største økningen er blant aleneboende under 45 år og innvandrere.

At bekymringen øker så mye mer for aleneboende under 45 år enn for aleneboende som er eldre, kan kanskje ha en sammenheng med at unge er mer utsatt for å miste jobben enn eldre. Bekymring for å miste jobben kan også være årsaken til at innvandrere opplever en sterk økning i bekymring, mener SSB.

Flere opplever lite glede

Flere svarer også at de opplever lite glede etter korona-tiltakene ble innført. Her er imidlertid forskjellene mindre enn for opplevelsen av bekymring. I dagene før tiltakene ble innført svarte 26 prosent i befolkningen at de opplever lite glede, mens andelen er på 30 prosent etter tiltakene ble innført.

Det har samtidig vært en tilsvarende nedgang i andelen som opplever mye glede.

Økningen i andelen som opplever lite glede, er størst blant pensjonister og personer over 65 år, og minst for barnefamilier. For par med barn er andelen den samme etter tiltakene ble innført, mens den for enslige forsørgere er lavere etter 12. mars.

For barnefamilier kan kanskje mer tid med barna trekke oppmerksomheten bort fra eller veie opp for andre negative effekter av koronatiltakene, ifølge SSB.

Andelen som opplever liten glede er størst blant arbeidsledige. Det gjelder både før og etter tiltakene, men det er bare en liten endring etter tiltakene ble innført.

Generell tilfredshet mindre påvirket

Et av undersøkelsens hovedspørsmål er hvor fornøyd man er med livet sitt for tiden. Her er det ikke så store endringer.

Andelen med høy tilfredshet er 26 prosent blant dem som svarte etter tiltakene ble innført, mens den er 28 prosent blant dem besvarte før tiltakene ble innført.