Lav livskvalitet blant arbeidsledige og uføre

For første gang har Statistisk sentralbyrå (SSB) gjennomført en nasjonal livskvalitetsundersøkelse som dekker spørsmål om hvordan vi har det i Norge.

Undersøkelsen viser at pensjonister og yrkesaktive er mest fornøyd med egen livskvalitet, mens arbeidsledige og uføre kommer dårligst ut.

De fleste svarer at de er tilfredse med livet, men én av fem svarer at de har lav tilfredshet med livet.

Når de blir bedt om å vurdere sin tilfredshet med livet på en skala fra 0 til 10, oppgir 26 prosent at livstilfredsheten ligger helt på topp på skalaen (9 eller 10).

22 prosent svarer svarer mellom 0 og 5 på skalaen.

Et viktig funn i rapporten er at folks livskvalitet varierer etter livssituasjon.

Varierer med livssituasjon

Målet med undersøkelsen er å få kunnskap om hvordan befolkningen i Norge har det og hva som påvirker folks opplevelse av å leve gode liv, ifølge Statistisk sentralbyrå.

− Et viktig funn i rapporten er at folks livskvalitet varierer etter livssituasjon, sier medforfatter og seniorrådgiver Elisabeth Rønning i SSB.

– Personer som er arbeidsledige eller uføre og personer med helseutfordringer, er eksempler på grupper som er overrepresentert blant de som svarer at de er mindre tilfredse med livet, sier Rønning i en presentasjon av undersøkelsen på SSBs nettsider.

Inntekt har betydning for livskvalitet

De som har den høyeste inntekten, skårer klart bedre enn resten av befolkningen på alle indikatorer på subjektiv livskvalitet, dvs. hvordan man selv opplever livet.

Også personer med høyere utdanning skårer klart bedre enn befolkningen som helhet på nesten alle indikatorer.

I motsatt ende av skalaen er det flere grupper som skårer klart dårligere på alle indikatorer på subjektiv livskvalitet sammenlignet med befolkningen i alt.

Blant gruppene som kommer dårlig ut er arbeidsledige, personer med lav inntekt, personer med nedsatt funksjonsevne eller med symptomer på psykiske plager, samt de med ikke-heteroseksuell identitet; dvs.personer som oppgir at de er homofil, lesbisk, bifil eller har annen seksuell identitet.

Pensjonister opplever også i større grad mening og engasjement i livet.

Tilfredse pensjonister

Et overordnet spørsmål om subjektiv livskvalitet i undersøkelsen er «hvor tilfreds man er med livet alt i alt». Pensjonister og yrkesaktive skiller seg positivt ut ved å ha en høy gjennomsnittsskår sammenliknet med befolkningen i alt og med øvrige grupper undersøkelsen tar for seg.

I undersøkelsen har SSB delt befolkningen i fem kategorier etter hovedaktivitet, eller hva de hovedsakelig betrakter seg som. Man kan enten være yrkesaktiv, student, pensjonist, ufør eller arbeidsledig.

Befolkningen i gjennomsnitt skårer 7,1 på tilfredshetsskalaen, mens pensjonister (7,5) og yrkesaktive (7,2) skårer høyere enn befolkningsgjennomsnittet.

Til sammenlikning er gjennomsnittsskåren for arbeidsledige og uføre rett i overkant av 5, det betyr at de fleste av disse har lav tilfredshet med livet. Studenter skårer i gjennomsnitt 6,8.

Pensjonister opplever mening og engasjement

Undersøkelsen har i alt 12 indikatorer på subjektiv livskvalitet. Resultatene viser at pensjonister har bedre psykisk helse, er mer tilfredse med bostedet, fritiden og økonomien sin sammenliknet med personer i de andre hovedaktivitetsgruppene.

− Pensjonister opplever også i større grad mening og engasjement i livet, og det er omtrent 9 av 10 som oppgir å ha overvekt av positive følelser i livet. Yrkesaktive skårer også høyere eller likt med befolkningsgjennomsnittet på de fleste indikatorer på subjektiv livskvalitet, sier Elisabeth Rønning.

Bare 8 prosent av uføre er tilfreds med sin fysiske helse.

Verst for arbeidsledige

Arbeidsledige er de som skårer dårligst på aller fleste indikatorer på subjektiv livskvalitet, sammenliknet med alle de andre hovedaktivitetsgruppene. De skårer lavt på tilfredshet med økonomisk sitasjon og fritid, samt givende sosiale relasjoner og mestring.

− Det å ufrivillig være uten arbeid kan se ut til å ha betydning for vår trivsel. Ikke bare går det ut over den økonomiske situasjonen, men også andre viktige sider ved livet, sier Elisabeth Rønning i SSB.

Noen indikatorer tyder på at situasjonen for arbeidsledige er enda verre enn for uføre. Uføre rapporterer om bedre tilfredshet enn arbeidsledige på mange av enkeltindikatorene på subjektiv livskvalitet.

Uføre har på sin side særlig lav optimisme for fremtiden og lav tilfredshet med psykisk- og fysisk helse. Bare 8 prosent av uføre er tilfreds med sin fysiske helse, mens det for arbeidsledige er likt med befolkningsgjennomsnittet (20 prosent).

På den annen side er uføre ganske tilfredse, sammenliknet med arbeidsledige, med stedet de bor og med fritiden de har til rådighet.

Tre av ti studenter har lav tilfredshet med sin psykiske helse.

Unge er lite tilfredse med egen psykisk helse

Studenter ligger lavere enn befolkningsgjennomsnittet på mange av livskvalitetsindikatorene, men ikke like lavt som arbeidsledige og uføre.

Sammenliknet med befolkningen i alt skårer studenter dårlig når det gjelder tilfredshet med fritiden og tilfredshet med egen psykisk helse. For tilfredshet med psykiske helse er gjennomsnittsskåren for befolkningen 7,3, mens den for studenter er 6,6.

Tre av ti studenter har lav tilfredshet med sin psykiske helse. Til sammenlikning er gjelder dette om lag to av ti for befolkningen i alt. Andelen som opplever mening, engasjement og mestring i livet er også betydelig lavere blant studenter enn for befolkningen i alt.