Langtidssyke koronapasienter: – Vi faller mellom alle stoler
Kvinnen i 40-årene tror hun ble smittet av koronaviruset i begynnelsen av mars, men ble ikke testet fordi hun ikke oppfylte testkriteriene. Hun er fortsatt ikke frisk.
– Da Norge stengte ned i mars, var vi flere som hadde covid-19-symptomer. Vi som ikke trengte innleggelse, skulle holde oss hjemme og ikke belaste helsevesenet. Sykdommen skulle uansett ikke vare mer enn noen uker, ifølge myndighetene og mediene, forteller Oslo-kvinnen til NTB. Hun ønsker ikke navnet sitt på trykk.
Det er uvisst hvor mange slike tilfeller det finnes i Norge. I Sverige, som er langt hardere rammet av koronapandemien, har over 10.000 langtidssyke koronapasienter samlet seg i en egen Facebook-gruppe med krav om at helsemyndighetene gir dem et behandlingstilbud.
– Etter redselen for å dø er det verste for mange at de ikke blir trodd, skriver gruppa i et debattinnlegg i avisa Expressen torsdag.
– Kasteløse
Den norske kvinnen forteller at hun ikke kunne gå til fastlegen på grunn av smittefare, derfor tok hun kontakt med helsevesenet først da feberklinikkene ble opprettet.
– Dermed ble flere av oss først testet lenge etter at vi ble syke, og mange testet da negativt. Vi står litt kasteløse tilbake, sier kvinnen.
Etter tre måneder har hun fortsatt symptomer som trykk på lungene, smerter i rygg, feber, åndenød, hodepine, utmattelse og høy puls. Men ikke synes hun i statistikken, og ikke får hun hjelp.
– Hos fastlegene blir vi møtt med undring og holdninger som «dette kan ikke skyldes covid-19.» Kunnskapen er fraværende, og oppfølging og behandling like mangelfull. Vi faller mellom alle stoler, sier hun.
Den klare beskjeden fra helsemyndighetene er at man skal holde seg hjemme når man er syk.
– Men hva betyr det for oss som har testet negativt, men likevel har covid-19-symptomer, spør kvinnen, som mener helsevesenet må legge planer for hvordan pasienter som henne skal følges opp.
Ingen antistoffer
Assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad erkjenner at det fortsatt er mye man ikke vet om korona, men anbefaler Oslo-kvinnen å ta en antistofftest.
– Fastlegen kan ta en slik blodprøve og vurdere om det bør gjøres en nærmere utredning, sier han til NTB.
Det har kvinnen gjort, men testen slo negativt ut.
– Jeg har blitt sjekket for alt mulig annet. Det vi sitter igjen med, er at ut fra symptomene kan ikke covid-19 utelukkes. Men det er ingen oppfølging, sier hun.
Immunolog Anne Spurkland ved Universitetet i Oslo bekrefter at antistofftestene ikke alltid gir svar.
– Det begynner å tegne seg et bilde av at ikke alle som får covid-19, utvikler antistoffer. Resultatet kan fort blir at slike pasienter ikke tas på alvor, sier hun til NTB.
Forskning pågår
Ifølge Nakstad er det usikkert om man i det hele tatt kan si at man har hatt covid-19 dersom man verken har fått påvist viruset eller antistoffer. Men samtidig forskes det nå på forhold rundt utredning og oppfølging av personer med langvarige symptomer på covid-19.
– Når slik kunnskap foreligger, vil primær- og spesialisthelsetjenesten i fellesskap kunne sørge for god utredning og oppfølging av alle covid-19-pasienter. Det er et sterkt fokus på dette i hele helsetjenesten, sier Nakstad.
Overlege Siri Feruglio ved Folkehelseinstituttet (FHI) mener det er viktig å starte kartlegging av de udiagnostiserte covids-19-pasientene.
– Det er veldig viktig å følge opp sykdommen både hos dem vi vet har hatt den, og dem som kanskje har hatt den. Dette må tas på alvor, sier hun.
©NTB / Bibiana Piene / bibiana.dahle.piene@ntb.no