La kommunene få ansvar for trygdebudsjettet

«Høyre vil innføre en forsøksordning hvor trygdebudsjettet, med unntak av pensjon, overføres til enkelte kommuner.»

Dette er blant forslagene i førsteutkastet til nytt partiprogram for Høyre, som partiets programkomité la fram i mandag.

Forslaget innebærer at ansvaret for flere sentrale trygdeordninger flyttes fra den statlige til den kommunale delen av Nav.

AAP og uføretrygd

I dag er ansvaret for velferdsordninger delt mellom stat og kommuner.

Kommunene har ansvar for blant annet sosialhjelp og for bosetting og integrering av flyktninger. Staten har på sin side ansvar for sentrale velferdsordninger som arbeidsavklaringspenger (AAP) og uføretrygd.

Disse to statlige ordningene utgjør store beløp på det offentlige velferdsbudsjetter, og oppfølging av AAP-mottakere krever store ressurser.

I dag er det nesten 480.000 nordmenn som mottar en av disse ytelsene: om lag 120.000 mottar arbeidsavklaringspenger, mens nesten 360.000 mottar uføretrygd.

Les også: Høyre-forslag: Vil erstatte varig tilrettelagt arbeid med mer fleksibel ordning

Tilsvarende forslag på Granvolden

Forslaget fra Høyres programkomité ligner et punkt i regjeringens politiske plattform, Granavolden-plattformen. Der står det følgende:

«Regjeringen vil vurdere en nasjonal forsøksordning hvor en andel av det statlige trygdebudsjettet overføres til utvalgte kommuner som får ansvar for å finansiere noe av trygden sammen med staten, og får beholde besparelsen dersom de lykkes i å hjelpe utsatte grupper inn i arbeidslivet.»

Som oppfølging av dette punktet var det meningen å gjøre et forsøk med å overføre ansvaret for arbeidsavklaringspenger til enkelte kommuner.

Forsøket er imidlertid utsatt på grunn av koronasituasjonen, opplyser arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen til Aftenposten.

– Kort fortalt har hverken Nav eller kommunene nå kapasitet til å prøve ut dette, forteller han.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Foto

ÅPEN FOR DISKUSJON: – KS’ grunnholdning er å styrke kommunesektoren med oppgaver, og det kan være aktuelt å se på grensesnittet mellom stat og kommuner i den samlede Nav-porteføljen, sier styreleder Bjørn Arild Gram i KS. (Foto: KS)

KS er avventende

Kommunenes organisasjon KS er åpen for å diskutere ansvarsfordelingen mellom stat og kommuner på velferdsfeltet, men vil ikke kommentere det konkrete forslaget fra Høyres programkomité.

– Vi er litt tilbakeholdne med å kommentere forslag i pågående prosesser i partiene, sier styreleder Bjørn Arild Gram i KS til Velferd.no.

– KS’ grunnholdning er å styrke kommunesektoren med oppgaver, og det kan være aktuelt å se på grensesnittet mellom stat og kommuner i den samlede Nav-porteføljen. For oss har det vært mest aktuelt å se på tiltak for å få folk ut i arbeidslivet; på hvordan den statlige og kommunale innsatsen kan koordineres for å få flere i jobb, sier han.

Gram har merket seg at Granavolden-plattformen inneholder et forslag som ligner det som nå kommer fra Høyres programkomité.

– Men så vidt jeg har forstått er forslaget i regjeringsplattformen satt på vent, sier han.

Skulle forslaget bli tatt fram igjen, er KS klar til å diskutere det.

– Vi går gjerne inn i en dialog med regjeringen om hvordan et slikt forsøk kan gjennomføres og avgrenses, sier Gram til Velferd.no.

Mange Høyre-forslag på velferdsfeltet

Førsteutkastet til Høyres partiprogram inneholder også en rekke andre forslag på velferdsområdet. Programkomiteen foreslår blant annet å:

• Utvide aktivitetsplikten for sosialhjelpsmottakere til å gjelde alle mottakere.
• Vurdere innføring av helsejustert lønn for personer på gradert uføretrygd og på arbeidsavklaringspenger.
• Gjennomføre et forsøk med fritt brukervalg for enkelte tiltaksplasser.
• Øke antall plasser og erstatte varig tilrettelagt arbeid (VTA) og varig tilrettelagt arbeid i ordinært arbeidsliv (VTA-O) med en mer fleksibel og individorientert ordning, kalt tilrettelagt arbeid (TA), med tettere oppfølging både i og utenfor ordinært arbeidsliv.
• Bruke fullføring av videregående utdanning som aktivitetskrav overfor unge mottakere av AAP, som mangler generell studiekompetanse eller fagbrev.
• Øke bruken av koordinert oppfølging fra helsetjenesten og Nav overfor arbeidssøkere med psykiske helseutfordringer.
• Forbedre tilrettelegging i arbeidslivet for arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne og se på muligheten for å gi bedrifter en fast kontaktperson i Nav for enklere oppfølging.

Programforslaget skal nå ut på høring i partiorganisasjonen, og programkomitéens endelige forslag publiseres i januar 2020. Deretter skal forslaget debatteres og stemmes over på Høyres landsmøte i mars 2021.