Kvinner er et tapsprosjekt for velferdsstaten

Danske kvinner har passert menn på utdanningsfronten. De får høyere karakterer på folkeskolen, og de tar i større grad høyere utdanning.

Likevel ligger kvinnene fortsatt etter menn når det gjelder å bidra økonomisk til velferdsstaten, ifølge beregninger som er gjort for tankesmia og mediehuset Mandag Morgen i Danmark.

Mens menn går i pluss, går kvinner i minus, Ifølge de danske beregningene.

1,2 millioner i minus

«En nyfødt jente vil med de nåværende velferdsordninger og kjønnsrollemønstre i familien være en underskuddsforretning for det offentlige. Hun vil i løpet av sitt liv motta 1,2 millioner kroner mer fra det offentlige i form av overføringer og velferdsytelser enn hun betaler i skatt», skriver Mandag Morgen i en presentasjon av de nye tallene.

I motsetning til dette vil en nyfødt gutt være en overskuddsforretning. 

«I motsetning til dette vil en nyfødt gutt være en overskuddsforretning. Han vil i snitt bidra med 0,9 millioner kroner mer i den felles samfunnskassen enn han kommer til å motta i løpet av livet», forteller Mandag Morgen.

Beregningene tar for seg framtidige forventede skatteinnbetalinger og utbetalinger av velferdsytelser for barn født i 2020, basert på ordningene i dagens velferdsstat.

Flere forklaringer

Mandag morgen trekker fram flere forklaringer på de økonomiske forskjellene mellom menn og kvinner:

• Et sterkt kjønnsdelt arbeidsmarked, der kvinner ofte jobber i det offentlige og menn i privat næringsliv.
• Kvinner jobber oftere deltid enn menn, de har høyere sykefravær enn menn og de har mer fravær på grunn av barns sykdom.
• Kvinner lever i snitt nesten fire år lenger enn menn, og det betyr at de trekker større veksler på aldersbetingede velferdsytelser som pensjon, eldreomsorg og helsetjenester

Nå vil nok kvinner alltid være en økonomisk underskuddsforretning for det offentlige inntil den dagen der menn selv kan føde barn.

Tradisjonelle kjønnsroller

Tradisjonelle kjønnsroller og det at kvinner føder barn er viktige forklaringer på forskjellene, ifølge økonomiprofessor Nina Smith ved Aarhus Universitet.

– Nå vil nok kvinner alltid være en økonomisk underskuddsforretning for det offentlige inntil den dagen der menn selv kan føde barn. Men de er en større underskuddsforretning enn de behøver å være. Det skyldes særlig at kvinner tar stort sett hele parselspermisjonen, Det setter henne vesentlig tilbake i forhold til mannen. Her er det et meget stort potensial for forbedringer både for de offentlige finanser og for de enkelte familier, sier Smith til Mandag Morgen.

Barn forklarer mye

Om lag 80 prosent av lønnsgapet mellom og kvinner skyldes effekten av barn på kvinners lønnsnivå og karriereløp, konstaterer forsker Jakob Egholt Søgaard ved Københavns Universitet.

– Det henger sammen med at kvinnen tar den langt største delen av barselspermisjonen. Hun kommer ikke tilbake til det nivået hun var på før fødselen. Hun går kanskje på deltid. Hun skifter kanskje til mer familievennlige arbeidsplasser. Hun søker ikke de jobbene hun ville gjort hvis hun ikke hadde barn, sier han til Mandag Morgen.

Norge: Både menn og kvinner i minus

Også i Norge er det gjort beregninger av om kvinner og menn er et tapsprosjekt for velferdsstaten eller om de går med overskudd.

Forskere ved Statistisk sentralbyrå (SSB) står bak slike beregninger, og i en rapport i fjor konkluderte de med både den norske gjennomsnittsmannen og den norske gjennomsnittskvinnen er et tapsprosjekt for staten.

Ulike beregningsmåter er trolig forklaringen på at «underskuddet» er større i de norske enn i de danske beregningene.

Underskuddsbidraget er betydelig høyere for kvinner enn for menn.

SSB-rapporten slår fast at «den norske velferdsstaten tilbyr innbyggerne skattefinansiert velferd som i løpet av et liv koster langt mer enn den skatteinntekten de i gjennomsnitt bidrar til».

Selv om SSB-rapporten viser at både menn og kvinner i minus, er det klare forskjeller mellom kjønnene når det gjelder størrelsen på underskuddet.

«Underskuddsbidraget er betydelig høyere for kvinner enn for menn», fastslår SSB-forskerne.

8,1 millioner i minus

Forskerne har beregnet at nordmenn født i 2018 i gjennomsnitt vil få 8,1 millioner mer fra staten i løpet av livet enn de betaler i skatt.

Mens menn vil motta 2,4 millioner kroner mer enn de betaler i skatt i løpet av livet, vil kvinner gå 13,9 millioner i underskudd, regnet i 2017-kroner.

Mesteparten av kjønnsforskjellen oppstår i yrkeslivet. Det henger sammen med at kvinner jobber mindre i lønnet arbeid enn menn og at de har lavere timelønn enn menn. Dermed betaler de mindre skatt,.påpeker SSB-forskerne.

Fortsetter i pensjonsalderen

Forskernes regnestykker viser at kjønnsforskjellene også kommer til uttrykk blant pensjonister, med større velferdsytelser til kvinner.

Forskjellene blant de eldre forklares blant annet med at kvinner lever lengre enn menn og at de i gjennomsnitt er to-tre år yngre enn sine ektemenn.

Begge deler fører til at det er betydelig flere kvinner enn menn som er enslige i livets sluttfase. For samme alder krever enslige i gjennomsnitt mer og dyrere eldreomsorg enn hver person i et ektepar.

«Kvinner er altså i flertall og i snitt mer utgiftskrevende enn menn på de høye alderstrinnene», fastslår SSB- rapporten.