Kritikk av ostehøvelkutt og ensidig kamp mot trygdeksport

Kritikken var knusende da utvalget som gransket var oppnevnt for å granske trygdeskandalen, la fram sin rapport begynnelsen av august.

Rapporten «Blindsonen» dokumenterte hvordan både Nav, Arbeids- og sosialdepartementet, påtalemyndighet, domstoler og det akademiske miljøet hadde sviktet da feiltolking av EØS-reglene førte til at mange feilaktig ble dømt for trygdesvindel og at tusenvis fikk urettmessige krav om å betale tilbake penger de hadde mottatt fra Nav.

– Våre undersøkelser viser at det ikke er mange som har noe særlig å være stolte av i denne saken, sa lederen av granskingsutvalget, jussprofessor Finn Arnesen, til NTB.

Når har granskingsutvalgets rapport vært ute på høring, og høringsfristen gikk ut i forrige uke.

Flere av høringsinstansene trekker fram politisk kamp for å hindre trygdeeksport og budsjettkutt i Nav som medvirkende årsaker til at den skandaløse feiltolkingen av EØS-reglene kunne pågå i mange år.

Press mot effektivisering

Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) mener økt press mot effektivisering i staten har betydning for trygdeskandalen. Organisasjonen er kritisk til at granskingsutvalget ikke har tatt opp dette i sin rapport.

Over tid har faglige problemstillinger havnet i skyggen av krav til effektivisering, digitalisering og produksjon.

 YS kobler trygdeskandalen til avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE-reformen) fra 2015, som innebærer ostehøvelkutt i budsjettene til statlige virksomheter med 0,5-0,7 prosent årlig.

«NAV har som andre statlige etater hatt ABE-kutt og forventninger om effektiviseringskutt. Over tid har faglige problemstillinger havnet i skyggen av krav til effektivisering, digitalisering og produksjon», skriver YS.

Arbeidstakerorganisasjonen konstaterer at Arbeids- og velferdsdirektoratet er svekket:

«Nedbyggingen av direktoratet har ført til at direktoratet synes å mangle faglige og ressursmessige forutsetninger for å ivareta det fagansvaret det er tillagt på en god måte», ifølge YS.

Akademikerne i Nav påpeker i sitt høringssvar at ABE-kuttene har ført til en ressursreduksjon på om lag 550 stillinger i etaten-

«I tillegg har vi gjennom disse årene måtte frigjøre midler til andre drifts- og utviklingsoppgaver, som digitalisering av våre saksbehandlingssystemer og brukerrettede tjenester. Digitaliseringen har også ført til forlenget saksbehandlingstid uten at dette har blitt kompensert fullt ut», skriver Akademikerne i Nav.

FOs oppfatning er at Nav fremstår som en kompleks, toppstyrt og lite tilgjengelig organisasjon.

FO: - Vanntette skott

Fellesorganisasjonen (FO), som organiserer mange Nav-ansatte, kobler trygdeskandalen til store svakheter i Navs organisasjon.

«FOs oppfatning er at Nav fremstår som en kompleks, toppstyrt og lite tilgjengelig organisasjon, med til dels tette skott mellom linjene og de ulike nivåene. Dette kan være medvirkende årsak til at feil og mangler ikke blir oppdaget, eller rapportert til riktig instans», skriver FO i sin høringsuttalelse.

«Det er vanskelig å finne fram til, og komme i kontakt med, riktig instans og riktig person i organisasjonen. Dette gjelder både for brukere og samarbeidspartnere, men også for Navs egne ansatte. Vi mener dette bidrar til økt risiko for feil og mangler i praksis og at svikt i tjenestene ikke blir oppdaget», skriver FO.

Kamp mot trygdeeksport

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) trekker i sitt høringssvar fram det politiske presset for å hindre trygdeeksport og peker samtidig på at kompetansen i Nav er svekket.

FFO mener feilpraktiseringen av EØS-regelverket ikke kunne skjedd i så mange år om det ikke samtidig var økende politisk og forvaltningsmessig oppmerksomhet på å bekjempe trygdemisbruk, og på økt kontroll og reduksjon av trygdeeksport.

«Det var en bevisst politikk at det ble brukt mer ressurser på å avdekke trygdesvindel, og det ble gitt utvidede fullmakter til NAV kontroll. Det har også vært politisk styring for å effektivisere NAV, noe som har ført til kutt i faglig kompetanse på området», skriver FFO.

Organisasjonen mener politikerne må ta sin del av ansvaret for trygdeskandalen.

«Vi mener at Stortinget, enkelte partier og representanter har hatt en rolle gjennom å gi politiske signaler og føringer om å avdekke trygdemisbruk og hindre trygdeeksport, samt å gjøre vedtak om kutt i ressurser til NAV», skriver FFO i sitt høringssvar.

Passiviteten fra departementets side kan ha vært preget av det politiske klimaet.

Også Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede, Unio, mener kampen mot trygdeeksport har betydning for trygdeskandalen. Unio retter i sitt høringssvar sterk kritikk mot Arbeids- og sosialdepartementet for ikke å ha sørget for riktig fortolkning av EØS-reglene.

«Passiviteten fra departementets side kan ha vært preget av det politiske klimaet, ved at skiftende regjeringer har vært mest opptatt av å sikre effektiv trygdeforvaltning, bekjempelse av trygdemisbruk og reduksjon av trygdeksport. I lovarbeidet har det vært lagt mer vekt på å hindre trygdeeksport og misbruk, enn å klargjøre rettighetene til medlemmene av folketrygden», skriver Unio.

Nav-ombud

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon og flere andre organisasjoner som har sendt inn høringssvar, påpeker at trygdeskandalen viser at det er behov for et Nav-ombud.

«Situasjonen som er gransket av utvalget har tydeliggjort nødvendigheten av at det må etableres en ordning med NAV-ombud lik den som eksisterer i helsesektoren, etter modell av pasientombudene», skriver FFO.

I vår gikk et flertall på Stortinget inn for et Nav-ombud, men FFO er kritisk til den modellen Stortinget landet på, med et ombud underlagt Sivilombudsmannen.

«FFO synes derfor det var underlig at regjeringspartiene i Stortinget og FrP gikk inn for at et NAV-ombud best kan fungere som en ordning under Stortingets ombudsmann for forvaltningen (Sivilombudsmannen), før det ble utredet», skriver organisasjonen i sin høringsuttalelse.

Dersom Trygderetten ikke kan ta en mer aktiv rolle, bør det vurderes om det bør opprettes et NAV-ombud.

Også LO er åpen for at det kan være behov for et Nav-ombud, men mener det er viktigere å styrke Trygderettens posisjon.

«Slik LO ser det, bør hovedfokuset med tanke på framtiden være å styrke Trygderetten og gjøre den mer bevisst på sin rolle i å sikre riktig praktisering av trygdelovgivningen», skriver organisasjonen i sitt høringssvar.

«Dersom Trygderetten ikke kan ta en mer aktiv rolle, bør det vurderes om det bør opprettes et NAV-ombud som kan ta opp ulike forhold på vegne av borgerne, og som kan være en vaktbikkje i tillegg til Trygderetten, Sivilombudsmannen og de alminnelige domstoler. Det fattes såpass mange NAV-vedtak hver dag, at det er behov for ekstra oppfølging på dette feltet», tilføyer LO.