HAR FORTROLIGE VENNER: Ni av ti ungdommer har nære og fortrolige venner, og nesten alle har venner å være sammen med både på skolen og i fritiden.
Dusanpetkovic/iStock
Ingen økning i unges psykiske plager
(Dette er en forskningsartikkel av fra Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet)
Etter en lengre periode hvor stadig flere ungdommer har rapportert om psykiske helseutfordringer, ser det ut som om utviklingen nå flater ut.
– Selv om tallene fortsatt er for høye, er det positivt at norsk ungdom ikke nok en gang rapporterer om ytterligere økning i psykiske helseplager, sier Anders Bakken, som er leder av Ungdatasenteret ved NOVA på OsloMet.
Forskningsnyheter fra OsloMet
Velferd.no har en avtale med OsloMet om publisering av artikler med forskningsnyheter, som er produsert av medarbeidere ved OsloMet. Denne artikkelen er tidligere publisert på nettsidene til OsloMet.
Ungdomskriminaliteten flater ut
De siste årene har også omfanget av ungdomskriminalitet og cannabisbruk økt blant ungdom.
– Årets tall viser at det heller ikke på disse områdene har vært noen særlige endringer det siste året, sier Bakken.
Flertallet rapporterer om god fysisk og psykisk helse, og framtidsoptimismen er stor.
Forskeren håper at dette er et tegn på at den negative utviklingen nå er i ferd med å snu. Han utelukker likevel ikke at funnene kan ha sammenheng med at undersøkelsen i 2020 ble mer begrenset på grunn av koronasituasjonen.
– Hvorvidt vi ser starten på en ny utvikling eller ikke, vil vi få sikrere svar på når tallene for neste år foreligger, legger han til.
Forskning viser at pandemien har påvirket mange ungdommer, og alle målingene i årets rapport er gjort før pandemien slo til med full kraft.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
FEIL RETNING: Selv om størsteparten av ungdom fortsatt trives i norsk skole, gir Ungdata-tallene signaler om en utvikling i feil retning. – Det er viktig å finne mer ut av hva som ligger bak endringen i norsk ungdoms forhold til skolen, sier NOVA-forsker Anders Bakken. (StudioVest/NOVA)
Færre trives på skolen
På ett område viser årets rapport en fortsatt negativ utvikling. Dette gjelder ungdoms forhold til skolen. Selv om skoletrivselen er høy, har det vært fallende kurver på dette området i Ungdata gjennom hele den siste tiårsperioden.
– Årets tall viser at denne negative trenden fortsetter, sier Bakken, som også kan vise til en økning i andelen ungdommer som skulker skolen og at stadig flere kjeder seg på skolen.
Selv om størsteparten av ungdom fortsatt trives i norsk skole, gir tallene signaler om en utvikling i feil retning.
– Det er viktig å finne mer ut av hva som ligger bak endringen i norsk ungdoms forhold til skolen, understreker Bakken.
Hele 85 prosent av ungdommene er tilfreds med livet sitt, og 80 prosent mener at de har alt de ønsker seg.
Det går fortsatt bra med de fleste unge
Årets undersøkelse bekrefter likevel mye av det som har kommet fram tidligere om norsk ungdom. Det store flertallet har gode oppvekstsvilkår og et liv preget av god livskvalitet.
Studien viser for eksempel at hele 85 prosent av ungdommene er tilfreds med livet sitt, og 80 prosent mener at de har alt de ønsker seg.
De aller fleste er også godt fornøyd med foreldrene sine, med lærerne sine og med lokalmiljøet der de bor. Ni av ti har nære og fortrolige venner ─ og nesten alle har venner å være sammen med både på skolen og i fritiden.
De fleste lever en aktiv fritid der sosiale medier, dataspill, trening, organiserte fritidsaktiviteter, skolearbeid og det å være sammen med venner preger hverdagen. Flertallet rapporterer om god fysisk og psykisk helse, og framtidsoptimismen er stor.
Fortsatt stabile mobbetall
Rapporten avdekker også noen områder som gir grunn til bekymring, og som forskeren mener må følges tettere opp i årene som kommer.
Fire prosent av ungdommene har blitt slått av en voksen i familien.
– For mange ungdommer opplever seksuell trakassering, sier Bakken.
Særlig gjelder dette jenter, men det er også en god del gutter som er utsatt.
Mobbetallene er også fortsatt stabile på rundt sju prosent, og det er rundt hver femte ungdom som har blitt utsatt for trusler eller direkte vold fra jevnaldrende. Fire prosent har opplevd å bli slått av en voksen i familien.
Nye nettsider – bedre tilgang til lokale resultater
Ungdatasenteret har nå lansert nye nettsider der flere av resultatene enn tidligere formidles på nye måter. Her er det enkelt å klikke seg fram til resultater fra alle kommunene som er med i Ungdata. Det er også det lett å finne lokale ungdatarapporter fra bydeler, kommuner og fylker, og med lenker til forskningsbaserte publikasjoner som bruker data fra Ungdata.
– Med de nye nettsidene mener vi at vi har et godt verktøy som kan hjelpe oss med å styrke kunnskapsgrunnlaget for norsk oppvekstpolitikk lokalt og nasjonalt, sier Anders Bakken.
Finn flere ungdataresultater på nye ungdata.no
Last ned og les rapporten:
Bakken, A. (2020). Ungdata 2020. Nasjonale resultater. NOVA Rapport 16/20 (hioa.no)
Om rapporten
Rapporten «Ungdata 2020. Nasjonale resultater» baserer seg på lokale ungdataundersøkelser gjennomført i 321 kommuner og på Svalbard i årene 2018 til 2020.
I datamaterialet inngår svar fra 211.500 elever fra 8. trinn til Vg3 ved de aller fleste ungdomsskoler og videregående skolene i landet. 79 prosent av elevene på ungdomsskolen og 65 prosent av elevene på videregående deltok i undersøkelsen.
Alle målingene er foretatt før covid-19-pandemien slo til med full kraft i Norge. Halvparten av den planlagte datainnsamlingen i 2020 ble stoppet på grunn av pandemien. Det er tatt høyde for dette i analysene.
