Få kommer i jobb etter arbeidspraksis

Arbeidspraksis brukes stadig mer som virkemiddel for å få danske sosialhjelpsmottakere i arbeid. Arbeidspraksis utgjør nå en tredel av alle aktivitetstiltak for denne gruppen.

Praksisplassene fører imidlertid bare til jobb for et lite mindretall, viser en ny studie.

Et år etter at de ble sendt ut i arbeidspraksis, var bare fem prosent i arbeid i bedriften der de hadde hatt praksis.

Studien bygger på data for personer som startet på arbeidspraksis i perioden 2011-2014. Bak studien står Rockwool Fonden i Danmark, som driver omfattende forskning på velferdsstatens utfordringer.

Noen får jobb andre steder

For en del av dem som sendes ut i arbeidspraksis, kan praksisplassen være en inngang til arbeid andre steder enn i praksisbedriften, viser den danske studien.

Til sammen var 15 prosent av praksisdeltakerne i jobb etter et år. Ti prosent arbeidet altså et annet sted enn i praksisbedriften.

Alt i alt var dermed knapt én av sju i jobb et år etter at de gikk ut i arbeidspraksis.

Studien viser at vi rent faktisk har et verktøy i verktøykassa, som virker.

Positive sider

Selv om resultatene er beskjedne, mener professor og arbeidsmarkedsforsker Thomas Bredgaard ved Aalborg Universitet at det er positive sider ved den nye rapporten.

– Den gode nyheten er at denne rapporten gir oss dokumentasjon på at arbeidspraksis faktisk virker i et visst omfang, sier han til nettstedet A4 Arbejdsliv.

Bredgaard advarer imidlertid mot å se på arbeidspraksis som et vidundermiddel for arbeidsledige.

– Men studien viser at vi rent faktisk har et verktøy i verktøykassa, som virker, og det er positivt. Særlig når vi holder arbeidspraksis opp imot eksempelvis kommunale avklarings- og sysselsettingsprosjekter, som ser ut til å ha liten eller ingen effekt på de lediges jobbsjanser, sier han.

Kutt i tiltak har ingen betydning

Den danske studien undersøker også hva som skjer når det offentlige kutter i satsingen på aktivisering av sosialhjelpsmottakere. Den overraskende konklusjonen er at omfanget av aktivitetstiltak har liten eller ingen betydning for overgangen til arbeid.

En reform i 2011 innebar at kommunene fikk mindre penger enn før til aktivisering av sosialhjelpsmottakere. Det førte til en nedgang i tiltakene, og det er effekten av denne nedskjæringen de danske forskerne har sett på.

Den markante reduksjonen i innsatsen i forbindelse med reformen i 2011 førte ikke til målbare endringer i andelen personer som forlot sosialhjelpssystemet, konstaterer de.

«Resultatene peker på en – i beste fall – meget begrenset effekt av selve omfanget av aktivisering», skriver Rockwool Fonden i en presentasjon av rapporten.

Tankesmie vil kutte

Funnene i rapporten har ført til debatt om den danske velferds- og sysselsettingspolitikken.

Den borgerlige tankesmia Cepos bruker rapporten som argument for å skjære ned på sysselsettingstiltak for folk som går på velferdsytelser.

– Den aktive sysselsettingspolitikken virker ikke. Vi bruker 13 milliarder kroner i året på den, og det er ansatt 9.000 mennesker i landets jobbsentre. Vi foreslår at man som en start kutter landets jobbsentre med en tredel, sier sjeføkonom Mads Lundby Hansen i Cepos til avisa Berlingske.

Kuttforslaget møter motstand hos Arbejderbevægelsens Erhvervsråd (AE), en tankesmie knyttet til dansk fagbevegelse.

Ifølge tankesmia er tiltakene for sosialhjelpsmottakere annerledes i dag enn før reformen i 2011. Blant annet er det større satsing på arbeidspraksis enn før. Og selv om studien fra Rockwool Fonden viser at relativt få kommer i jobber etter arbeidspraksis, mener AE at arbeidspraksis er et godt tiltak som virker for mange.

– Som en studie fra Beskæftigelsesministeriet viser, har det betydelige effekter når grupper av sosialhjelpsmottakere deltar i arbeidspraksis, skriver direktør Lars Andersen i AE i en kommentar til studien fra Rockwool Fonden.