MISTET ABEIDSPRAKSIS: De fleste deltakere som var i eller var på vei ut i arbeidspraksis, mistet dette tilbudet da Norge stengte ned i mars.
Jan Haas/NTB scanpix
Dårligere opplæringstilbud til flyktninger etter koronautbruddet
Norske kommuner som bosetter flyktninger, har ansvar for å gjennomføre et introduksjonsprogram der flyktningene får opplæring og oppfølging som skal inkludere dem i norsk samfunns- og arbeidsliv.
Koronautbruddet fikk imidlertid store konsekvenser for gjennomføringen av programmet, viser en ny rapport fra forskningsstiftelsen Fafo.
Reduksjon i opplæringstilbud og overgang til mer bruk av digitale tjenester rammet særlig flyktningene med minst ressurser i form av tidligere skolegang og digital kompetanse.
Redusert tilbud
Rapporten tar for seg hvordan kommunenes opplærings- og oppfølgingsarbeid overfor nyankomne flyktninger og innvandrere ble påvirket av koronapandemien i de tolv ukene som gikk fra nedstengningen 12. mars og til de mest sentrale institusjonene gradvis begynte å åpne opp igjen fra den første uka i juni.
Flertallet av kommunene rapporterer at norskopplæring, grunn- og videregående opplæring, språkpraksis og arbeidspraksis for deltakere i introduksjonsprogrammet ble redusert både i omfang og kvalitet.
Kommunene uttrykker bekymring for at tilbudet i denne perioden har fungert dårlig for dem som trenger mest hjelp til språklæring.
Arbeidspraksis falt bort
Kommunene forteller at språkpraksis og arbeidspraksis har vært spesielt krevende å gjennomføre. I de fleste kommunene falt tilbudet helt eller delvis bort i de første ukene etter innføringen av koronatiltakene.
De fleste deltakere som var i eller var på vei ut i arbeidspraksis, mistet dette tilbudet, og mange har ikke hatt et annet arbeidsrettet innhold som kunne erstatte praksisplassen.
Selv om mange nå er på vei tilbake i praksis gjelder det langt fra alle, og ledere i kommunene er bekymret for at overgangen fra introduksjonsprogram til arbeid kan bli vanskeligere på grunn av dette.
Økt digital satsing
Etter at koronatiltakene ble innført, økte kommunene bruken av av digitale plattformer for å holde kontakten med deltakerne i introduksjonsprogrammet og for å gjennomføre noe opplæring.
Ifølge Fafo-rapporten ble det gjennomført et imponerende stykke arbeid fra mange, både for å lære seg nye arbeidsmetoder og for å få på plass nye modeller for å opprettholde kontakt med deltakere.
Dårlig digital infrastruktur var imidlertid en utfordring for ansatte i nesten fire av ti kommuner og for deltakerne i nesten åtte av ti kommuner.
Begrensninger
Forskerne bak Fafo-rapporten påpeker at digitale løsninger har klare begrensninger.
«Som en arena for å opprettholde noe sosial kontakt, svare på konkrete spørsmål og formidle grunnleggende informasjon kan de digitale møteplassene fungere godt. Som en læringsarena for deltakere med lite skolebakgrunn er utfordringene langt større», konstaterer de.
«Det er derfor grunn til å advare mot en digitalisering av opplæringsarbeidet som ikke samtidig tar hensyn til at deltakere vil ha ulikt utgangspunkt for å dra nytte av en slik undervisningsform», skriver Fafo-forskerne i den nye rapporten.
Hovedfunn i rapporten
Dette er noen av funnene i den Fafo-rapporten «Vi har nå holdt hjulene i gang. Kommunenes integreringsarbeid under koronautbruddet»:
• Dårlig digital infrastruktur reduserte muligheten til å få på plass en god oppfølging av deltakerne i introduksjonsprogrammet da samfunnet stengte ned i midten av mars 2020. Slik kommunene vurderer det, var dette en utfordring både blant de ansatte i nesten fire av ti kommuner og blant deltakerne i nesten åtte av ti kommuner.
• Covid-19 har medført en rask vekst i bruken av digitale verktøy i introduksjonsarbeidet. Undersøkelsen tyder på at kommunene både har tatt i bruk nye digitale plattformer og utvidet bruken av det som allerede var etablert.
• Etter 12. mars rapporterer åtte av ti kommuner i undersøkelsen at de har tatt i bruk nye, digitale løsninger for norskopplæring og for å holde kontakt med deltakerne. Digitale løsninger for arbeidsrettet opplæring i regi av kommunen er langt mindre vanlig.
• Et flertall av kommunene rapporterer at lav digital kompetanse blant deltakere – og utfordringer med å legge til rette for deltakerne med lave digitale ferdigheter – har bidratt til lavere kvalitet på introduksjonsarbeidet enn det som er ønskelig.
• Slik kommunene vurderer det, har behovet for å finne alternative måter å drive opplærings- og oppfølgingsarbeid på etter 12. mars bidratt til at flere av både de ansatte og deltakerne nå har større mulighet til og større kompetanse i å bruke digitale plattformer.
