ARBEIDSLINJA: – Det jeg har sett i alle de møtene jeg har hatt med enkeltpersoner opp igjennom årene, er at enhver av oss har lyst til å bidra inn i et fellesskap, har lyst til å være en del av noe, sier Sigrun Vågeng.
Øivind Fjeldstad
Arbeidslinjas høye beskytter takker av
– Borgerlønn har aldri vært et reelt alternativ ut ifra mitt ståsted.
Avtroppende Nav-direktør Sigrun Vågeng velger sine ord med omhu. Hun tar en liten tenkepause før hun begrunner sitt svar på spørsmålet fra Velferd.no: Hva synes hun om forslaget fra økonomiprofessor Kalle Moene og andre om borgerlønn: En fast månedlig utbetaling til alle norske borgere som vil gi alle et grunnleggende økonomisk sikkerhetsnett.
Mange mener koronakrisen har gjort ideen om borgerlønn mer aktuell enn før, men Vågeng er skeptisk.
Jeg tror det er bra for helsa å ha en jobb å gå til.
Etter tenkepausen kommer et resolutt forsvar for verdien av å være i arbeid. Nesten fem år som Nav-direktør har styrket Vågengs tro på verdien av å ha en jobb å gå til.
– Det jeg har sett i alle de møtene jeg har hatt med enkeltpersoner opp igjennom årene, er at enhver av oss har lyst til å bidra inn i et fellesskap, har lyst til å være en del av noe. Du ser det nå i koronatiden: Er det noe vi savner, så er det det sosiale fellesskapet, sier hun.
– Vi har snakket varmt opp igjennom årene om å ha en jobb å gå til. Derfor må vi ha ordninger som kan hjelpe flest mulig inn i et arbeidsfellesskap. Jeg tror det er bra for helsa å ha en jobb å gå til. Derfor tenker jeg at ordningene politikerne vedtar, sikkerhetsnettet, må være innrettet slik at flest mulig kan komme inn i jobb.
Les også: Dette gjør at hjelpen fra Nav virker
Skulle gjenreise A-en i Nav
Sigrun Vågeng hadde blant annet erfaring som HR-ansvarlig på Grand Hotel i Oslo, som administrerende direktør i kommunenes organisasjon KS og som direktør for arbeidsliv i NHO da regjeringen i mars 2014 utpekte henne til å lede en ekspertgruppe som skulle komme med forslag til forbedringer i Nav.
Ekspertgruppa la fram sin rapport 9. april 2015, og en av Vågengs hovedanbefalinger var at Nav måtte ha tettere kontakt med arbeidsgiverne.
Av sju millioner brukermøter hos Nav handlet bare tre prosent om kontakt med arbeidsgivere, påpekte Vågeng da hun la fram ekspertgruppas rapport.
Dagen etter fikk daværende Nav-sjef Joakim Lystad sparken, og drøyt fem måneder senere utnevnte regjeringen Sigrun Vågeng til ny direktør i Nav.
Det handlet blant annet å ha nærmere kontakt med arbeidsgiverne, så vi kunne styrke arbeidet med å få folk i jobb.
Bestillingen var klar: Den nye direktøren skulle sørge for at den politisk vedtatte arbeidslinja skulle gjennomføres i praksis. Nå skulle det være fullt trøkk på målet om å få flere i arbeid og færre på trygd.
– Nav må bevege seg nærmere det som har med arbeid å gjøre. Det har vært avgjørende å finne en direktør som kan bidra til å gjenreise A-en i Nav, sa daværende arbeids- og sosialminister Robert Eriksson da Vågeng ble utnevnt.
I motsetning til de fleste ledere av offentlige utvalg fikk Vågeng dermed muligheten til selv å sette sine egne anbefalinger ut i livet.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
EKSPERTGRUPPE: 9. april 2015 overbrakte Sigrun Vågeng sine anbefalinger til forbedringer av Nav til daværende arbeids- og sosialminister Robert Eriksson. Hun fikk selv jobben med å gjenreise A-en i Nav. (Foto: Øyvinn Myge/ASD)
Vågeng protesterer mildt på denne framstillingen.
– Det var ikke så kort vei, sier hun og påpeker at etter at ekspertgruppa la fram sin rapport, kom regjeringen med en stortingsmelding om Nav som så ble vedtatt av Stortinget, og at det er den hun har styrt etter som Nav-direktør.
Hun konstaterer samtidig at mye av det hun og ekspertgruppa foreslo, fant veien inn i den stortingsmeldingen.
– Det handlet blant annet å ha nærmere kontakt med arbeidsgiverne, så vi kunne styrke arbeidet med å få folk i jobb.
Møte med enkeltmennesker
I 2016 ble Sigrun Vågeng utpekt til en av Norges 25 mektigste i boka Makteliten. Hun protesterer ikke på det.
– Stillingen gjør jo at du kommer inn i den kategorien. Er du leder for en etat som forvalter mer enn en tredel av statsbudsjettet, så har du makt.
Selv sier hun at hun først og fremst har kjent et ansvar for brukerne av Navs tjenester.
– Jeg har fra dag én sagt at for meg er møtet med enkeltmennesker det viktigste. Det er der folk bedømmer oss: Er vi gode eller er vi ikke gode på å møte mennesker?
Vi har hatt diskusjoner i Nav om hvilke av brukerne vi ikke når godt nok.
Selv mener Vågeng at Nav har gitt brukerne et bedre tilbud gjennom å tilby tjenester i ulike kanaler. Mens man da Nav-reformen ble innført, snakket om én dør inn til Nav, har man nå mange dører.
– Du kan selvsagt fortsatt komme til Nav-kontoret. Men du kan også søke digitalt. Du har store muligheter til å finne informasjon på nettsidene våre. Vi er landets største offentlige nettsted. Ønsker du en du kan snakke med, kan du ringe til kontaktsenteret og snakke med en person der som kan gi deg veiledning i hvordan du kommer deg videre.
Vågeng erkjenner samtidig at det er mennesker som har dårlige erfaringer fra møter med Nav.
– Vi har hatt diskusjoner i Nav om hvilke av brukerne vi ikke når godt nok. Vi har sett at for dem som har veldig kompliserte liv, som kanskje er syke, uten jobb, har en syk partner, problemer med barn, så kan summen kan bli stor. Noen av dem syns de blir mindre og mindre hjulpet hver gang de kontakter oss, og da kan jeg skjønne at folk synes det hadde vært enklere hvis de bare kunne blitt ferdige.
Les også: Nav-veileder: – Gi alle rett til en garantert minsteinntekt
Skandale og mediestorm
Er du Nav-direktør, må du være forberedt på å være i medienes søkelys. Men siden i fjor høst har mediepresset mot Nav og Vågeng vært sterkere enn noen gang.
Stormen brøt løs mandag 28. oktober, da Nav-direktøren stilte på pressekonferanse sammen med daværende arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie og riksadvokat Tor-Aksel Busch. Der fortalte de at en rekke mottakere av Nav-ytelser var feilaktig dømt til fengsel for trygdesvindel, fordi Nav hadde tolket EØS-regelverket feil.
Samtidig som uskyldige var sendt i fengsel, anslo Nav at flere tusen mottakere av velferdsytelser feilaktig hadde fått krav om tilbakebetaling penger.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
TRYGDESKANDALE: På en dramatisk pressekonferanse 28. oktober i fjor fortalte Sigrun Vågeng og daværende arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie at feiltolking av EØS-regelverket hadde sendt uskyldige i fengsel. (Foto: Terje Pedersen/NTB scanpix)
Dermed ble offentligheten kjent med trygdeskandalen. Den er ofte omtalt som Nav-skandalen; en betegnelse Vågeng ikke er så glad for. Det gikk galt mange steder, påpeker hun.
– Det er påtalemyndigheter, det er advokater, det er Trygderetten, det er domstoler som har dømt ut fra den samme EØS-forståelsen. Det er derfor jeg ikke liker uttrykket Nav-skandalen. Jeg synes man gjør et forsøk på å begrense det det handler om; hvordan vi som samfunn har innrettet oss på at norske borgere også er EØS-borgere. Det handler om så mye mer enn Nav.
Hun mener bevisstheten har vært lav i Norge om hva våre EØS-forpliktelser innebærer.
– Det har ikke vært en offentlig debatt om hvorvidt nordmenn har de samme EØS-rettighetene som alle andre. Det har vært en forståelse av at får du en ytelse i Norge, med en aktivitetsplikt, så skal den aktiviteten foregå i Norge.
Fra skandale til pandemi
Nav var ennå ikke ferdig med opprydningen etter trygdeskandalen da koronasmitten nådde Norge. Og da regjeringen besluttet å stenge ned store deler av Norge 12. mars, gjaldt det å handle kjapt, forteller Vågeng.
– Da det ble klart at det ble stengt ned, var jeg veldig raskt på kontoret og fikk samlet ledergruppa digitalt. Vi fikk satt beredskap. Vi hadde beredskapsplaner for når det skjer noe uventet, og vi har fulgt dem.
Vi er 19.000 medarbeidere. Av dem skulle 15.000 på hjemmekontor.
Samtidig som arbeidsledigheten eksploderte og presset på Nav økte voldsomt, måtte organisasjonen omstille seg til en ny virkelighet.
– Vi er 19.000 medarbeidere. Av dem skulle 15.000 på hjemmekontor. Det klarte vi å få til i løpet av noen dager, takket være at vi hadde jobbet med å utvikle mobile løsninger for alle i Nav. Det har vi jobber med de siste årene. Ikke ut ifra en sånn situasjon som vi kom i nå, men fordi vi ønsket å legge til rette for at medarbeidere kan dra ut for å treffe folk, møte folk i arbeidspraksis og folk som ikke kan komme til Nav-kontorene.
Vågeng konstaterer at koronakrisen har framskyndet utviklingen av digitale løsninger i Nav.
– Ta for eksempel det med å søke om sosialhjelp digitalt. Det var ikke alle kommunene som hadde det tilbudet før vi gikk inn i koronatiden. Nå gjelder det så godt som alle. Vi ser at nesten alle nå søker om sosialhjelp digitalt.
Les også: Burde vi angre våre uttalelser i Nav-skandalen?
https://velferd.no/synspunkt/2020/burde-vi-angre-vare-uttalelser-i-nav-skandalen
Detaljerte bestillinger
I et intervju i Aftenposten i forrige uke stilte Vågeng kritiske spørsmål til de detaljerte bestillingene Nav fikk fra Stortinget på ordninger som skulle sikre ytelser til dem som var rammet av koronakrisen. En av bestillingene gikk ut på å få til en ordning med 18 dagers lønnskompensasjon fra staten for permitterte. Den tok det tid å få på plass.
– Stortinget kom med forslag til 12 forskjellige endringer til oss. I tur og orden løste vi 11 av dem, det gikk rimelig greit. Når vi kom til lønnkompensasjonsordningen, så var det en helt ny ting. Staten har meg bekjent aldri betalt ut lønn til enkeltpersoner. Vi har ikke hatt noen ordning for det, sier Vågeng til Velferd.no.
Grunnen til at jeg sa det jeg sa, er at jeg synes det i den perioden var mye kritikk mot Nav om at vi sviktet.
Hun påpeker at det normalt tar lang tid å få nye ordninger på plass.
– Vanligvis når man skal lage sånne nye ting, så tar det 16-24 måneder før ting er oppe og står. Det skal lages forslag som skal være gjennomarbeidet, de skal på høring, man skal ta hensyn til personvern osv. Nå skulle alt skje på veldig kort tid.
Vågeng sier dette om hvorfor hun har satt søkelyset på bestillingene Nav fikk fra Stortinget:
– Grunnen til at jeg sa det jeg sa, er at jeg synes det i den perioden var mye kritikk mot Nav om at vi sviktet, at vi ikke klarte å levere. Men bestillingene var veldig detaljerte. Før Stortinget begynte å jobbe med dette sa vi: «Lag enklest mulig ordninger.» Og så er det selvsagt Stortingets rett å lage de ordningene man ønsker. Men lærdommen til en annen gang man kommer opp i en sånn situasjon må være at man prøver å legge til rette for å gjøre det enklest mulig.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
BEKYMRET FOR UNGE: Unge på randen har stått høyt på Vågengs prioriteringsliste som Nav-direktør. Bildet er fra Velferdkonferansen 2017, der hun holdt et innlegg om Navs ungdomssatsing. (Foto: Øivind Fjeldstad)
Ostehøvelkutt
I et av sine mange avskjedsintervjuer har Vågeng også stilt spørsmål ved avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE-reformen), som Solberg-regjeringen innførte samme år som hun ble Nav-direktør. Reformen innebærer ostehøvelkutt i budsjettene til alle offentlige etater.
Nav har kuttet bortimot 400 millioner på fem år, ifølge Vågeng. Og hvis du hele tiden skjærer av en ost, blir den borte til slutt, konstaterer hun.
–Vi har jobbet med å systematisere og automatisere og jobbe smartere. Men man kommer til et punkt der man må se på antall ansatte. Dette blir nok en budsjettdiskusjon framover. Vi må ha nok ressurser til løse oppgavene vi står overfor. Og på arbeidsmarkedet framover blir oppgavene store.
Større utfordringer med inkludering
I 2018 lanserte regjeringen en inkluderingsdugnad, som skulle få flere med nedsatt funksjonsevne og hull i CV-en i jobb. Etter koronautbruddet har det vært stille om dugnaden. Hva skjer med den i en situasjon der målgruppene for dugnaden må konkurrere med alle dem som har blitt arbeidsledige etter koronautbruddet?
– Det er klart at det har blitt mer krevende, svarer Vågeng.
– Når arbeidsgivere som tidligere klarte seg veldig bra, ikke har arbeid å tilby, ikke engang til de som har vært ansatt der, blir det vanskelig for andre. Dette kommer til å bli noe av den største utfordringen i høst.
Mange av dem som var i gang med arbeid og skole, er nå tilbake hos Nav.
Den avtroppende Nav-sjefen er spesielt bekymret for unge på randen.
– Fra første dag i Nav har jeg vært opptatt av ungdommer som ikke har fullført skole og ikke kommer seg i gang. Vi har hatt gode resultater med å arbeide med dem før koronakrisen. Men mange av dem som var i gang med arbeid og skole, er nå tilbake hos Nav. I satsingen til høsten er dette en gruppe man spesielt må konsentrere seg om.
Den satsingen blir ikke Vågeng med på. Formelt er hun Nav-direktør ut juli, men den måneden skal hun ta ferie.
Og mandag 3. august starter en ny tid: Da tiltrer Hans Christian Holte i jobben som Nav-sjef, mens 69 år gamle Vågeng kan se fram til å nyte godt av velferdsstatens ordninger som pensjonist.
