EGNET AKTIVITET: – Vi leter alltid etter egnet aktivitet som kan føre den unge nærmere målsettingen om arbeid eller kvalifisering, sier Karina Bjørnbakk, som er koordinator for ungteamet i Nav Asker. (Illustrasjonsfoto)
South_agency/iStock
Meningsfylte aktiviteter er viktigere enn sanksjoner
Etter en lovendring i 2017 skal kommunene stille krav til aktivitet til alle under 30 år som mottar sosialhjelp, med mindre tungtveiende grunner taler mot det.
Praktiseringen av aktivitetsplikten varierer imidlertid fra Nav-kontor til Nav-kontor, ifølge en undersøkelse blant Nav-ledere fra 2018 som nylig ble omtalt på Velferd.no. Undersøkelsen viser også at aktivitetsplikten brukes mer for unge under 25 år enn for dem mellom 25 og 30 år.
INGEN SAMLET OVERSIKT: «Arbeids- og velferdsdirektoratet har ikke tall på hvor mange sosialhjelpsmøttakere under 30 år som har unntak fra aktivitetsplikten siden den ble obligatorisk i 2017», forteller Jan Erik Grundtjernlien i Arbeids- og velferdsdirektoratet. (Foto: Eivind Skifjeld/Nav)
Ingen samlet oversikt
Velferd.no har forsøkt å finne ut mer om hvordan aktivitetsplikten praktiseres i Nav og hvor mange som får unntak. Det finnes imidlertid ingen samlet oversikt over dette.
«Arbeids- og velferdsdirektoratet har ikke tall på hvor mange sosialhjelpsmottakere under 30 år som har unntak fra aktivitetsplikten siden den ble obligatorisk i 2017», skriver leder for Virkemiddelseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet, Jan Erik Grundtjernlien, i en e-post til Velferd.no.
Ifølge Grundtjernlien samler Statistisk sentralbyrå gjennom KOSTRA (Kommune-stat-rapporteringen) inn data på hvilke sosialhjelpsmottakere som har fått vilkår. Men etter det direktoratet kjenner til, er KOSTRA-tallene av varierende kvalitet.
«Følgelig er det utfordrende å sammenlikne tall fra ulike kommuner», påpeker Grundtjernlien.
For oss innebar ikke lovendringen i 2017 noen stor forandring.
Ifølge KOSTRA-tallene ble det i 2019 bare stilt vilkår til 9.807 av i alt 40.560 sosialhjelpsmottakere under 25 år. Det ville i så fall bety at det bare stilles vilkår til én av fire, men den reelle andelen er etter alt å dømme langt høyere.
For å få et bilde av hvordan aktivitetsplikten praktiseres, har Velferd.no tatt kontakt med Nav-kontorene i noen utvalgte kommuner i Viken og Agder via Navs fylkeskontorer. Vi har fått svar fra Drammen, Asker, Arendal og Kristiansand, mens Moss, Sarpsborg og Fredrikstad ikke har svart når dette skrives.
– Lovendring har betydd lite
Innføring av en obligatorisk aktivitetsplikt i 2017 har ikke betydd så mye i Asker, forteller Karina Bjørnbakk, som er koordinator for ungteamet i Nav Asker.
– Vi har tenkt aktivitet hele tiden. For oss innebar ikke lovendringen i 2017 noen stor forandring, sier hun.
I august i år var 71 av 78 unge sosialhjelpsmottakere «i fokusområdet for aktivitetsplikt», opplyser Bjørnbakk. Det betyr at Nav mener de er i stand til å innfri krav om aktivitet, men innebærer ikke nødvendigvis at de er pålagt konkrete aktivitetskrav for øyeblikket.
Bjørnbakk understreker at en vurdering om å pålegge aktivitet inneholder mange nyanser.
– Vi leter for eksempel alltid etter egnet aktivitet som kan føre den unge nærmere målsettingen om arbeid eller kvalifisering. Vår erfaring er at dette er grunnleggende i arbeidet med de unge; aktiviteten skal alltid være hensiktsmessig, understreker hun og tilføyer:
– Forskning viser at aktivitetskrav fungerer der aktivitetene bringer de unge videre.
Ofte er det psykisk sykdom som gjør det vanskelig å delta i aktiviteter.
Bjørnbakk påpeker at Nav møter unge i krevende livssituasjoner, med utfordringer som blant annet kan handle om psykisk helse, somatisk helse, boligmangel, rusproblematikk, kriminalitet eller omsorgssvikt.
Hun konstaterer at det kan være gode grunner til at unge unntas fra aktivitetsplikt.
– Ofte er det psykisk sykdom som gjør det vanskelig å delta i aktiviteter. Eller det kan være at man er bostedsløs, eller at livet er et kaos. Men dersom noen fritas fra aktivitetsplikten for en periode, vil veileder i samråd med bruker hele veien vurdere nye forsøk med hensiktsmessig aktivitet, poengterer hun.
Begrenset bruk av sanksjoner
Brudd på krav om aktivitet kan føre til at unge sosialhjelpsmottakere får trekk i ytelsen fra Nav. Det er imidlertid grenser for hvor harde sanksjonene kan være, ifølge Navs rundskriv om praktisering av aktivitetsplikt og sanksjoner.
«Hvis konsekvensen er at stønaden skal reduseres, så er det en betingelse at stønaden ikke reduseres til et uforsvarlig lavt nivå. Dette innebærer at sosialhjelpsmottakeren må ha tilstrekkelig med midler til å kunne dekke de aller mest nødvendige behovene som mat, strøm og boligutgifter», heter det i rundskrivet.
Vi må se på hvorfor ungdommer ikke får det til, og se på om aktivitetene passer.
I Asker er det er relativt sjelden at unge får trekk i ytelsen ved brudd på aktivitetsplikten.
– Vi har brukt sanksjoner i noen tilfeller. Men du kan ikke kutte hele ytelsen. Hvis de ikke får sosialhjelp, står de i null, påpeker Bjørnbakk.
Mister man ytelser kan det bety at man får dårligere forutsetninger for å komme videre, advarer hun. Derfor forsøker Nav Asker med andre tiltak hvis unge ikke deltar på aktiviteter som forventet.
– Vi må se på hvorfor ungdommer ikke får det til, og se på om aktivitetene passer. Jeg tror ikke trekk i ytelser er det som får unge i gang med livene sine.
Bjørnbakk tar til motmæle mot forestillingen om at unge er negative til å delta i aktiviteter.
– De unge ønsker å lykkes. Jeg kan bare huske en gang i løpet av alle år at én ungdom har sagt nei til å motta økonomisk sosialhjelp på bakgrunn av krav om aktivitet, forteller hun.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
KORONA-TILPASNING: Nav-kontorene fikk i mars beskjed om at sosialhjelpsmottakere ikke skal risikere trekk i ytelser dersom koronasituasjonen gjør at aktiviteter ikke kan gjennomføres. (Foto: Vidar Ruud / NTB)
Har lempet på aktivitetsplikten
Etter koronautbruddet har Nav lempet på aktivitetsplikten for unge sosialhjelpsmottakere.
Nav-kontorene fikk i mars beskjed om at det ikke stilles vilkår om aktivitet etter sosialtjenesteloven dersom vilkårene ikke kan følges opp som følge av koronasituasjonen.
Sosialhjelpsmottakere skal ikke risikere trekk i ytelser dersom koronasituasjonen gjør at aktiviteter ikke kan gjennomføres.
«I de sakene der det allerede er stilt vilkår om aktivitet, skal ikke manglende gjennomført aktivitet føre til reduksjon av stønad eller andre konsekvenser for brukerne. Det skal heller ikke stilles andre vilkår for tildeling av økonomisk stønad som bruker ikke vil ha mulighet til å følge opp», fastslo Nav etter koronautbruddet.
2020 har så langt vært et unntaksår.
I Drammen har det tidligere vært stilt aktivitetskrav til fire av fem unge på sosialhjelp, men i år er situasjonen annerledes på grunn av koronapandemien, forteller leder Katrine Christiansen i Nav Drammen.
«Frem til 1.1.2019 hadde ca. 80 % av de under 30 år vilkår om aktivitet i tidligere NAV Drammen, skriver Christiansen i en e-post til Velferd.no.
«2020 har så langt vært et unntaksår, hvor mye aktivitet er stilt i bero pga covid 19», forteller hun.
Samarbeid med Kirkens Bymisjon
Suksessfaktoren i møte med og oppfølging av ungdom er å komme tidlig og tett på i oppfølgingsløpet, understreker Christiansen.
«Vi har fra august sakte trappet opp aktiviteten igjen, samtidig som smittevern må ivaretas. NAV Drammen har tett samarbeid med Kirkens Bymisjon, hvor ungdom kan delta i ulike arbeidsrettede aktiviteter, samtidig som de får bistand til å kartlegge egne ressurser og muligheter. Vi har i tillegg mange interne arbeidsrettede aktiviteter, som også benyttes i forbindelse med vilkår om aktivitet», skriver Nav-lederen i Drammen.
Loven er tydelig på at vilkåret om aktivitet skal ikke være uforholdsmessig byrdefullt.
Christiansen understreker at det ved vilkår om aktivitet alltid gjøres en individuell vurdering sammen med den unge av hva vedkommende er i stand til.
«Loven er tydelig på at vilkåret om aktivitet skal ikke være uforholdsmessig byrdefullt eller begrense hans eller hennes handle- eller valgfrihet på en urimelig måte. Det blir derfor ikke riktig å sette en prosent om en viss andel som skal ha vilkår om aktivitet, da dette vil være påvirket av hvem som søker, og de ulike behov hos den enkelte», understreker Christiansen.
Hun påpeker at det kan det være forskjellige forhold som gjør at en person ikke er i stand til å være i arbeidsrettet aktivitet.
«Dette kan være helsemessige utfordringer, sosiale årsaker av ulik karakter, manglende språkkunnskaper, familiære eller materielle forhold etc. Når det fremkommer at det er ulike hindringer som gjør at bruker ikke kan være i arbeidsrettet aktivitet, må oppfølgingsløpet ha et annet fokus, for så etter hvert på sikt å dreie i retning av å bli økonomisk selvhjulpen», skriver Christiansen.
Manuelle gjennomganger viser at 90 % av ungdommen hos oss er i aktivitet.
Ni av ti i aktivitet i Kristiansand
I Agder er det ganske få som får fritak fra aktivitetsplikten.
Nav Kristiansand oppgir at de ikke har pålitelige tall knyttet til aktivitetsplikten på grunn av forsinkelser i oppgraderingen av fagsystemet. De har imidlertid gjort en manuell opptelling etter å ha fått henvendelsen fra Velferd.no.
«Manuelle gjennomganger viser at 90 % av ungdommen hos oss er i aktivitet, og de resterende 10 % har fått fritak knyttet til forskjellige årsaker. Disse årsakene kan være rus og psykiatri (ROP), somatikk og/eller sosiale forhold», opplyser Nav Kristiansand i en e-post.
Nav Arendal oppgir at de har 345 unge under 30 år som mottar sosialhjelp. Av disse har 138 sosialhjelp som hovedinntektskilde.
Bare 25 personer er unntatt fra aktivitetsplikten. Det utgjør sju prosent av alle de unge sosialhjelpsmottakerne, opplyser Nav Arendal.
Åtte av de 25 er unntatt på grunn av forhold knyttet til rus- og psykiatri, mens de resterende 17 er unntatt fordi de er under avklaring eller kartlegging av helse/livssituasjon, ifølge Nav-kontoret.
Flere forhold kan føre til at unge på sosialhjelp unntas fra aktivitetsplikt.
«Dersom brukers livssituasjon er uavklart, kan det gis unntak fra aktivitetsplikten i påvente av en helhetlig kartlegging av brukers situasjon.»
«Videre vil språkopplæring og annen skolegang kunne godkjennes som en del av aktivitetsplikten, og på denne måten være et unntak fra den ordinære aktivitetsplikten», forteller Nav Arendal.
