Advokater til angrep på norsk praksis i barnevernssaker
Høyesterett startet tirsdag behandlingen av til sammen tre barnevernssaker. Retten har bestemt at sakene skal gå for åpne dører.
Behandlingen i Høyesterett kommer etter at Norge er felt i flere barnevernssaker i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD).
Det er stor offentlig interesse for behandlingen av barnevernssaker generelt for norske domstoler nå, og rundt 70 personer var til stede for å følge saken første dag.
Foreldrenes anke
Advokat Halvard Helle representerer moren i den første saken.
– Hvordan kan det ha seg at en rettsstat som Norge i løpet av kort tid har blitt dømt flere ganger av Den europeiske menneskerettighetsdomstolen? spurte han i sitt innlegg tirsdag.
Advokaten viste til at det er uttrykt mål fra norske myndigheter om økt bruk av adopsjon. Han viste heller til det biologiske prinsipp, som går ut på at relasjonen mellom barnet og det biologiske opphavet har en egenverdi som må beskyttes.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Foreldrene i denne saken har anket lagmannsrettens avgjørelse om å ikke tillate en anke i en sak om tvangsadopsjon – noe som skjedde etter en omsorgsovertakelse og opphold i fosterhjem.
Det dreier seg om et barn født sommeren 2016. Fordi det er tilrettelagt for åpne dører i retten, får publikum svært begrenset informasjon om de konkrete forholdene i saken. I denne saken skal Høyesterett bare ta stilling til om retten kunne avvise anken.
Advokaten ber Høyesterett oppheve lagmannsrettens avgjørelse om ikke å behandle saken.
– Tingretten har lagt for lite vekt på det biologiske prinsipp. Det er fraveket eller sterkt nedtonet. Samtidig ser ønsket om økt bruk av adopsjon ut til å være vektlagt, sa han.
Samvær
Advokaten bemerket at retten i avgjørelsen om tvangsadopsjon ikke tilstrekkelig har vurdert grunnen til at det var lite samvær mellom moren og barnet.
Helle tok også for seg bruk av samvær mellom de biologiske foreldrene og barnet.
– Samværet må ha som mål å bygge opp relasjonen, sa han og la til at han ser et klart behov for at Høyesterett «fastsetter en kurs» for hvordan norske domstoler behandler spørsmål om dette.
I den aktuelle saken ble omsorgsovertakelsen av det lille barnet ansett å være langvarig – og det var et argument for å begrense samværet mellom moren, faren og barnet. Dette er en praksis som advokaten til moren mener ikke kan forsvares.
Siste utvei
Advokaten viste til at det er blitt brukt som argumenter for tvangsadopsjon at barnet har hatt lite kontakt med foreldrene. Her mener advokaten staten bryter sin forpliktelse ved for eksempel å begrense samværet til et par ganger i året.
– Hvordan kan man si at tvangsadopsjon er siste utvei dersom man ikke har forsøkt å verne og styrke kontakten med foreldrene? spurte Halvard Helle i retten.
Også farens advokat i den første saken, Paal Berg Helland, holdt innlegg på sakens første dag. Onsdag holder advokat Mette Yvonne Larsen, som representerer kommunene i to av sakene som behandles, sitt innlegg i den første saken.
Behandlingen i Høyesterett varer til og med mandag i neste uke.
Fakta om barnevernssakene i Høyesterett
* Høyesterett skal behandle tre saker om barnevern. Én av sakene er opprinnelig to saker som er forent til én, ettersom de ankende partene er mor og far til det samme barnet.
* Den første saken gjelder lagmannsrettens beslutning om ikke å gi samtykke til ankebehandling i sak om adopsjon hvor foreldrene var fratatt omsorgen for barnet. Høyesterett vil blant annet se nærmere på tingrettens og lagmannsrettens behandling av at den forutgående omsorgsovertakelsen ble ansett å være langvarig og at samværet derfor ble begrenset.
* Den andre saken gjelder anke over lagmannsrettens dom i sak om omsorgsovertakelse og fastsettelse av samvær. Saken gjelder et lite barn, hvor det ble besluttet omsorgsovertakelse kort tid etter fødsel.
* Den tredje saken gjelder også omsorgsovertakelse og samvær. De ankende partene er mor og far til det samme barnet. Ankene gjelder lagmannsrettens beslutninger om ikke å gi samtykke til ankebehandling.
* Det er satt av fem rettsdager til behandlingen, som startet tirsdag 4. februar og avsluttes 10. februar. Sakene behandles i storkammer, som innebærer at det er elleve dommere istedenfor fem, som er det vanlige. Storkammer kan brukes i saker av «særlig viktighet».
Kilde: Høyesterett